Foto: Tegning. Karl Gundersen

Ikke la staten overprøve mors valg

Du ventet kanskje for lenge med å ta den vanskelig samtalen med foreldrene dine? Om hva de ønsker skal skje dersom de blir demente. Da gir du staten rett til å bestemme over mors eiendom til hun dør.

For det er ofte den gamle moren din som sitter igjen. Kvinner lever jo lenger enn menn. Derfor har flest mødre verdiene etter et langt liv. Huset, bilen, maleriet, sølvskjeene og noen oppsparte penger på bok. Mange foreldre sørger for å gjøre opp boet og fordele verdiene mens de ennå kan. Men noen velger også å vente. Ofte for lenge. Det er heller ikke så enkelt for barn og barnebarn å ta opp spørsmålet om arv og fordeling av det foreldrene har skaffet seg gjennom nøysomme liv. Noen tar likevel denne samtalen, eller at foreldrene forteller selv hvordan de vil ha det. Men det hjelper så lite om dette ikke skrives ned, bevitnes og godkjennes, mens foreldrene ennå er ved sine fulle fem.

LES OGSÅ: Å komme gjennom nåløyet med fremtidsfullmakten

Adresseavisen har fått flere sterke leserinnlegg fra fortvilte slektninger som har fulgt foreldrenes ønsker og valg, men som av eller annen grunn ikke har skrevet og fått godkjent den helt nødvendige fremtidsfullmakten. Den plasserer en mors eller fars valg hos en verge eller fullmektig. Det burde være en formalitet, på linje med det å skrive testamentet. Men så enkelt er det ikke for mange. Det er et tankekors at staten som kommuniserer med alle lag av befolkningen, ofte formulerer seg så komplisert at selv folk med høy utdanning og erfaring med et byråkratisk språk sliter med å forstå hva staten mener. Sånn kan vi ikke ha det, og det må også Fylkesmannen gjøre noe med.

For et år siden skrev to brødre om at de ikke fikk godkjent fremtidsfullmakten for sine to foreldre. Foreldrenes helse ble ganske raskt svekket og de ble demente. Brødrende mente at at da de skrev fremtidsfullmakten, forsto foreldrene ennå hva det dreide seg om. Det mente ikke Fylkesmannen, som behandler og godkjenner disse fullmaktene. I stedet ble det opprettet en statlig verge. Familien ble satt helt på sidelinjen, mens staten tok seg av forvaltningen av hus, hytte og annen formue. Det dreide seg om over ti millioner kroner som ble båndlagt for familien, og som det offentlige fikk en viss gevinst av.

LES OGSÅ: Husk å skrive fremtidsfullmakt mens det ennå er tid

Denne uka skrev to barn og et barnebarn om «mammas valg» i et leserinnlegg. Moren hadde gitt klar beskjed om hvordan hun ville ha det, noe hele familien støttet henne på. Det ble skrevet en fremtidsfullmakt med to uavhengige vitner da moren ble dårligere og ikke lenger kunne ivareta sine interesser. Søknaden ble sendt til Fylkesmannen mens moren ennå var det som på juridisk språk kalles «samtykkekompetent». Altså at hun forsto hva hun gjorde og hva det innebar. Nå endte det med at søknaden ikke ble godkjent, ifølge familien skyldtes det at de ikke tidfestet nøyaktig når fullmakten skulle tre i kraft. Der sto det at fullmakten skulle virke: «Når den tid kommer, vil jeg at mine fire barn skal stå for salget av min leilighet». I avslaget sto det at vedtaket ikke kunne påklages.

LES OGSÅ: Dersom andre kan unngå å havne i vår situasjon, er hensikten med debattinnlegget oppnådd

Dette virker som en byråkratisk og lite servicevennlig innstilling fra en statlig etat, som vi forutsetter er til for å bistå og rettlede innbyggerne. Særlig kritikkverdig er det dersom det offentlige skulle tjene på at publikum føler seg villedet og at staten overtar vergeansvaret. Jeg tror ikke at Fylkesmannen har slike motiver. Men for dem som føler at de blir urettmessig behandlet, kan de nok spørre seg hvorfor ikke staten gjorde en bedre innsats for at fullmaktssøknaden ble sendt i tide og at den var riktig utfylt.

Det har riktignok vært skrevet mye om fremtidsfullmakten, spesielt etter at det svært godt leste innlegget fra brødrene ble publisert i fjor. Her minnet også Fylkesmannen om hvor viktig det er at det ordnes med en fullmakt i tide, enten det er som midlertidig verge, eller som fullmektig for en forelder som ikke lenger klarer å ivareta egne interesser. Men det må ikke være slik at en fremtidsfullmakt er så komplisert å forstå, at du trenger kostbar advokathjelp for å formulere en søknad som oppfyller Fylkesmannens krav. Her bør Fylkesmannen legge ut et enkelt standardskjema på nett, som selv menigmann klarer å fylle ut uten juridisk bistand. Det må også være mulig at en saksbehandler kan bistå og svare opp søknader som mangler informasjon, ikke bare avslå uten mulighet til anke.

LES OGSÅ: 3500 har verge i Trøndelag. Slik er reglene

Mye tyder på at behovet for en fremtidsfullmakt ikke er godt nok kommunisert. Her burde Fylkesmannen være enda mer aktiv med å spre kunnskap. Men også pårørende må ta ansvar for å ordne en slik fullmakt i tide. Gamle foreldre kan raskt endre helsetilstand, og demens kan komme snikende. Da er det for seint å sikre at foreldrenes ønsker blir ivaretatt. Noen vil kanskje mene at dette er en sak familien bør ordne opp på kammerset, og ikke blande inn staten. Det hadde selvfølgelig vært det beste, men i de fleste tilfellene unngår man krangel om dette gjøres skikkelig, slik Fylkesmannen legger opp til i en godkjent fullmakt.

LES OGSÅ: Noen ganger må Fylkesmannen gripe inn. Det er fordi vi bryr oss

Fremtidsfullmakten gir én eller flere personer som foreldre stoler på, fullmakt til å selge boligen, betale regninger, kjøpe gaver eller når andre verdier skal foreldes. En slik fullmakt må være spesifikk helt ned på detaljnivå, for eksempel hvem som skal ha fortjenesten på salget eller hva gavene skal koste. Det er viktig for å unngå at fullmakten misbrukes eller misforstås. Alle i familien bør være tjent med at den som skal forvalte foreldrenes økonomi, følger moren eller farens ønsker. Derfor bør staten bare unntaksvis ta denne vergerollen fordi den ikke kjenner valgene til den syke. Dessuten bør verdiene som foreldrene har skapt, disponeres av familien – ikke staten. Derfor må Fylkesmannen i enda større grad sørge for at flest mulig pårørende gjør det som er intensjonen med fremtidsfullmakten.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Historien til de to brødrene som mistet råderetten over foreldrenes eiendom fordi Fylkesmannen ikke godkjente fremtidsfullmakten, engasjerte mange lesere.  
        
            (Foto: Faksimile Adresseavisen)

Historien til de to brødrene som mistet råderetten over foreldrenes eiendom fordi Fylkesmannen ikke godkjente fremtidsfullmakten, engasjerte mange lesere.   Foto: Faksimile Adresseavisen