Hvor kommer dette fra? Noen tjener mye penger på slike saker. De setter opp websider med annonser, og når mange klikker på en sak, øker annonseinntektene. Vi ble lurt, og eierne av disse sidene kan le hele veien til banken, skriver vår spaltist.   Foto: SHUTTERSTOCK

Hvor kommer falske nyheter fra?

Det er sesong for falske nyheter. Det skyldes blant annet en heftig valgkamp i verdens største økonomi og en verdensomspennende pandemi.

Det er tidenes soppår i Trøndelag, og sopplukking blir stadig mer populært. De aller fleste har fått med seg at man ikke skal spise de man ikke er 100 prosent sikker på. Tviler man, sjekker man bøker eller spør noen som kan det. Er man fortsatt usikker, lar man soppen stå. Dette er et lurt prinsipp – så lurt at vi burde bruke det i flere sammenhenger!

For det er dessverre også sesong for falske nyheter og påstander i sosiale medier. Årsakene er kompliserte og sammensatte, men kombinasjonen av en heftig valgkamp i verdens største økonomi og en verdensomspennende pandemi er sterkt medvirkende. Millioner av mennesker har holdt seg hjemme, og bruken av sosiale medier har økt kraftig. Mange av oss vokste opp i en tid da nyhetssaker hovedsakelig var tilgjengelige gjennom medier med redaktøransvar og sjekk av innhold. Da kunne vi stort sett stole på nyhetene.

LES OGSÅ: Arbeidsliv i enerom: Hva har vi lært?

Helle Moen skriver for Adresseavisen, ofte om tema innen teknologi og næringsliv. Til daglig er hun regiondirektør i selskapet EGGS Design og styremedlem i en rekke selskaper. Tidligere har hun blant annet arbeidet i Innovasjon Norge.   Foto: Terje Svaan

På sosiale medier er det annerledes. I tillegg til koselige kattevideoer, gode diskusjoner og artige bilder ser vi også nyhetssaker og påstander som potensielt kan være mye farligere enn giftig sopp. Mye gjelder korona-pandemien. I vår dukket det opp et kjedebrev fra en angivelig italiensk lege med råd om hvordan man kunne unngå å bli syk. Et av rådene var å drikke varme drikker, for viruset ville dø ved temperaturer over 28 grader. Siden kroppstemperaturen hos oss mennesker er ca 37 grader, skulle man tro at de fleste ble skeptiske, men dessverre spredte innlegget seg som ild i tørt gress. En påstand om at man kan gurgle seg med desinfeksjonsmidler, kom fra forbausende høyt hold, men har også blitt kraftig motbevist. Vi får håpe at disse sakene ikke fikk fatale konsekvenser. Eksemplene på ubekreftede påstander er mange, fra ufarlige rykter til livsfarlige påstander om vaksiner og at myndighetene vil skade oss.

LES MER AV SPALTISTEN: Dette irriterer meg intenst. Men jeg har en løsning på problemet

Hvor kommer dette fra? Noen tjener mye penger på slike saker. De setter opp websider med annonser, og når mange klikker på en sak, øker annonseinntektene. Vi ble lurt, og eierne av disse sidene kan le hele veien til banken. Noen har politisk agenda. Formålet kan være å skade politiske motstandere, men også å spre frykt slik at folk stemmer i en bestemt retning. Det er også mennesker som fabrikkerer slike påstander bare for å se hvor mange som går på limpinnen.

Det er en ekstra utfordring at mange av de store tech-aktørene fungerer slik at vi får se mer av den typen saker vi har klikket på før, for eksempel annonser for ting man allerede har kjøpt. Da er det lett å tro at det må være noe i de påstandene som dukker opp stadig vekk, mens det faktisk kan være at man befinner seg i et algoritmedrevet ekkokammer.

Heldigvis har tech-gigantene begynt å ta fatt i dette. I utgangspunktet har både Facebook og Twitter vært liberale og ønsket å være frie kanaler for at folk flest kan ytre seg, men etter internasjonalt press har de begynt å ta grep for å hindre spredning av klart uriktige og skadelige påstander. De har retningslinjer for hva som er forbudt innhold og metoder, de bruker både kunstig intelligens og faktasjekkere av kjøtt og blod til å finne saker som er i strid med retningslinjene, de merker tvilsomme påstander med advarsler, og de ber alle om å rapportere inn mistenkelige poster.

LES OGSÅ: Nå trenger næringslivet deg mer enn noensinne

Rapportering er viktig. Hvis tech-aktørene får inn nok rapporter, kan det brukes til å forbedre læringsmodellene slik at de kan få stoppet falske nyheter raskere. Men rapportering kan misbrukes til å få blokkert personer man misliker, så vi har uansett selv ansvar for å vurdere saker nøye. Det finnes heldigvis retningslinjer som kan hjelpe oss når vi navigerer på internett, og det er verdt å stoppe opp og tenke: Virker saken for utrolig, og med provoserende overskrift? Er det klart hvem som står bak påstanden, og går det an å finne kilden? Vær obs på nettadresser som er nesten like kjente nyhetssider, og forskning uten tydelig opprinnelse. Finnes saken andre steder og på ulike reelle nyhetsteder? Er saken skikkelig opprørende? Falske nyheter lages for å skape hurtig reaksjon, slik at folk deler med en gang i affekt. Husk at bilder kan også lyve. Sjekk gjerne medietilsynet.no for flere råd.

Selv om tech-gigantene har tatt mer ansvar, må vi alle være med på dugnaden. Derfor er det greit å følge sopp-regelen: Er du i tvil? Sjekk. Er du fortsatt i tvil: La den være.

Om spaltisten: Helle Moen skriver for Adresseavisen, ofte om tema innen teknologi og næringsliv. Til daglig er hun regiondirektør i selskapet EGGS Design og styremedlem i en rekke selskaper. Tidligere har hun blant annet arbeidet i Innovasjon Norge.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter