Jeg fortaper meg i fortellingen og kjenner meg igjen i mange av de temaene de tar opp. Samtidig reflekterer jeg igjen over opplevelsen skam, skriver vår spaltist om tv-serien «Norsk-ish» på NRK.   Foto: NRK

Skammer du deg? Ja takk til det ubehaget! 

I NRK-serien Norsk-ish ligger følelsen av skam hele tiden under overflaten. Det at jeg selv er tokulturell, har gitt meg mulighet til å se det absurde og ofte dypt komiske i skammen.

Har du sett Norsk-ish på NRK? Ikke? Da skal du få dette tipset gratis fra meg: Se den! Jeg slukte serien i en jafs og sitter igjen med følelsen av å ville ha mer. Når jeg snakker om representasjon i norsk kunst og kultur, er denne serien et nydelig bevis på hvor godt det kan gjøres! Jeg fortaper meg i fortellingen og kjenner meg igjen i mange av de temaene de tar opp. Samtidig reflekterer jeg igjen over opplevelsen skam. Det er ikke det at Norsk-ish handler om skam direkte, men skam ligger der under overflaten, hele veien. Og for meg, som er i overkant opptatt av akkurat følelsen skam, setter serien i gang noen tanker.

LES OGSÅ: Hjertet som sluttet å slå

Skam er noe de fleste mennesker opplever og som er så ubehagelig at det er lett å gjøre hva som helst for å slippe å føle på den. Skam brukt for å kontrollere hverandre er et kjent grep, men er vi klare over mekanismene som ligger bak?

Ifølge Store norske leksikon er skam en sterk ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Det er en kjent sak at vi lever i en tid da ubehaget blir sett på som noe som vi skal bli kvitt. Å kjenne på ubehaget, akseptere og anerkjenne det som en del av livet, er ikke noe vil blir lært opp til.

Azra Halilović er spaltist i Adresseavisen, minoritetskonsulent, scenekunstner og podkastvert.   Foto: Espen Bakken

I min jobb som minoritetskonsulent ser jeg hvordan skam er den mest effektive hersketeknikk i flere minoritetsmiljøer. Det er ikke dermed sagt at skam som hersketeknikk er forbeholdt minoritetsmiljøer. Skam er effektiv, det kan jeg også skrive under på. Jeg er vokst opp mellom to kulturer, den bosniske og den norske. Jeg har kjent på forskjellen i hvordan vi forholder oss til skam. Det bosniske i meg har en, kall det, kollektiv opplevelse av skam. Med det mener jeg at min skam definerer mange flere rundt meg enn bare meg selv. Opplevelsen av skam er lært ut av den kulturelle kodeksen om hva som er rett og galt. Om jeg uttrykker eller oppfører meg på en måte som er definert som «skamfull», rammer det ikke bare meg selv, men også for eksempel min familie.

LES OGSÅ: Det er lite attraktivt å være kvinne i offentligheten

Det norske i meg, derimot, har et mer individuelt forhold til skam. Misforstå meg rett, her er det også en kulturell kodeks som definerer hva som er skamfullt, men norsk kultur er individorientert. Det gjør at jeg mer står til ansvar for mine egne handlinger og holdninger, uten at jeg i like stor grad må ta hensyn til hvordan mine valg farger andres meninger om min familie.

Personlig håndterer jeg skam med en høy dose humor. Det er akkurat disse erfaringene av å være tokulturell som har gitt meg mulighet til å se det absurde og ofte dypt komiske i skammen. Den befriende følelsen av å gjennomskue og le av sterke mekanismer som har manipulert en til redsel og underkuelse, er ubetalelig. Det er kanskje derfor jeg til og med bevisst oppsøker situasjoner som kan vekke skam i meg? Å oppleve når skammen dukker opp. Og kjenne på den. Det er flere teknikker man kan bruke, og en effektiv teknikk er å kjenne etter hvor i kroppen jeg opplever skam og konsentrere meg de kroppslige opplevelsene.

LES OGSÅ: Du møter henne på skolen, på legekontoret, på butikken, på kafé, i marka på tur

Det er vanlig å høre at skam er bra, for den gjør at vi oppfører oss ordentlig. Men jeg mener – i likhet med mange fagfolk og andre – at skam er ødeleggende. Derfor er det viktig å gjennomskue og lære om skam. Det at skam ofte blandes med moral, kan brukes som argumentasjon for å få oss til å oppføre oss «moralsk». Men det er hensynsløshet og manglende evne til empati og anger, som gjør oss umoralske. Ikke mangel på skam.

LES OGSÅ: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

Det som er definert som skamfullt, er konsentrert rundt makt. Det er makta som vil herske og ha autoritet, og når skam er et så effektivt middel, er det klart at det blir brukt. For meg har det vært avgjørende å forstå denne mekanismen. Å gjennomskue når jeg har blitt manipulert av skam som hersketeknikk, har bidratt til at skam som følelse har blitt mer ufarlig. Det har gitt meg en større autoritet over mitt eget liv og større frihet. Og ja, frihet kommer med ansvar, men det ansvaret tar jeg. Ubehagelig kan det godt være. Selv om hovedtemaet i serien Norsk-ish ikke er skam, fikk den meg altså til igjen å tenke over hvor viktig det er å bli kjent med denne følelsen. Å gjennomskue hvordan jeg blir styrt og styrer andre med skam – og å se når den kommer i konflikt med mitt behov og ønske om individuell frihet, men også nærhet og kjærlighet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter