Vi kan alle lære noe av Carolines historie

Toppsjefen trodde det var likestilling på jobben. Helt til han skiftet kjønn.

En klassisk historie fra presseverdenen, er den tyske journalisten og forfatteren Günter Wallraff som på 70- og 80-tallet gikk «under cover» blant annet som fremmedarbeider i industrien og innvandrer fra Somalia. På den måten fikk han avdekket kritikkverdige arbeidsforhold og hvordan minoriteter opplever hverdagen i Tyskland. Den journalistiske metoden er vel å merke blitt kritisert for å være uetisk siden journalisten jobber under falsk identitet. Likevel er metoden nok den beste til å forstå hvordan det føles, virkelig kjennes på kroppen å befinne seg nederst på rangstigen. Det er først med denne følelsen at urettferdigheten trer tydelig fram.

Svenske Caroline Farberger befinner seg ikke nederst i samfunnet, tvert imot så er hun toppsjef, direktør for milliardkonsernet Ica Forsikring i Stockholm. Ikke har hun trengt å kle seg ut og late som heller. Men hun har en helt spesiell erfaring som også problematiserer den pågående debatten i Adressa om for få kvinner i framskutte posisjoner.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU, psykolog og sosialantropolog, viser til at systematiske kjønnsforskjeller, blant annet biologiske, gjør kjønnsbalanse på alle arenaer umulig. Han mener det er misvisende at «noen behandles urimelig på grunn av å være kvinne».

Øyvind Eikrem, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Hanno Sandvik, biolog og forsker ved Norsk institutt for naturforskning, går i rette med Eikrem. Han viser til at biologi absolutt ikke utelukker at kvinner blir diskriminert.

Hanno Sandvik, forsker ved Norsk institutt for naturforskning   Foto: NINA

Tidligere var Caroline mann, Carl Farberger, utdannet både som ingeniør og økonom, og med flere lederjobber innen finans på CV-en. Til slutt ble han direktør for Ica Forsikring. En dag gikk Carl hjem som mann, dagen etter kom han på jobb som Caroline.

Midtnorsk debatt: Professoralt nonsens om kjønn

Midtnorsk debatt: Eikrems feilslutning ligger i å anta at diskriming og biologi er to uforenlige forklaringer

I et intervju med den danske nettavisen Zetland skildrer Farberger, som har kone og to barn, den tøffe indre kampen fram til hun offisielt ble kvinne. Hun fikk heldigvis tommel opp fra alle kolleger den dagen hun kom på jobb som sjef i skjørt og høye hæler. Hun forventet derfor business as usual.

Caroline tok feil.

- Som mann trodde jeg at jeg jobbet for likestilling og at alle uavhengig av kjønn spilte med samme kort.

Som (kvinnelig) toppsjef begynte kvinner på jobben å snakke annerledes til henne, mer fortrolig. De fortalte historier hun aldri hadde hørt før. Om sexsjikane og diskriminering, om usunn kultur og urettferdige strukturer. «Hvorfor har dere ikke sagt fra om dette», spurte Caroline. «For da blir du problemet. Den som ikke er med på spillet, den taper», lød svaret.

LES OGSÅ: Professor om lav kvinneandel: - Det koker ned til at man må ville gjøre endringer

En dag fikk Caroline en SMS fra en tidligere ansatt. Hun skrev at Carls ledelsesmøter hadde vært de verste for kvinner som ville bli lyttet til og bli inkludert i samtalen.

- Jeg ble sjokkert. Jeg trodde virkelig jeg hadde respektert alle i ledergruppa, sier Caroline til avisen.

Etter å ha gått sin egen adferd etter i sømmene, har hun kommet fram til at hun som mann opprettholdt en nærmest usynlig struktur der det meste skjedde på menns premisser. Carl Farberger hadde noen old school mannetriks i ledermøtene. Han snakket høyt og bestemt om ting han ikke alltid hadde nok kunnskap om. Han kjørte på med tall for å vanskeliggjøre tingene. Og var det egentlig ikke sånn at konsernet ansatte kvinner som juridisk-, HR- eller kommunikasjonsdirektør, mens toppsjef og økonomidirektør nesten alltid var menn? Først nå innså hun at det ikke holder å ansette folk som representerer mangfold så lenge ingen lytter til dem.

- Jeg hadde levd i en boble. Jeg ante ikke hvor mange privilegier jeg hadde hatt som mann.

Toppleder Carl Farberger trodde selv at han var inkluderende.   Foto: Faksimile Zetland



Kjønn er altså både biologisk og sosialt. Kropp og kjønnsorganer bestemmer kjønnsidentitet, mens sosialt kjønn bestemmer hvordan vi oppfører oss i samsvar med forventinger. Carl Farberger brukte mye krefter på å holde fasaden som mandig og bestemt.

Farbergers boble som sprakk, er en påminnelse om at det nærmest er umulig å forstå urettferdighet så lenge den ikke rammer deg direkte. Selv om hun ikke er blitt diskriminert som kvinne - hun leder fortsatt selskapet med suksess - var det først som Caroline hun så tegninga. Vi kan altså presenteres for aldri så mye fakta og historier om undertrykte mennesker på flere nivå i samfunnet, men det er først når der kjennes på kroppen at det er mulig å forstå.

LES OGSÅ: Kvinnelige gründere heier på hverandre på sosiale medier