Kan Støre noen gang lykkes? Jeg begynner å tvile

De dårlige nyhetene tar ingen ende for Arbeiderpartiet.

TV2s siste partimåling er skrekklektyre for Ap-leder Jonas Gahr Støre. 18,4 prosent oppslutning. Det er på desimalen likt valgresultatet i 1924. Den gang hadde partiet gjennomgått to dramatiske partisplittelser: Først da høyrefløyen brøt ut og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i protest mot at partiet sluttet seg til Den kommunistiske internasjonale (Komitern). Dernest da venstrefløyen dannet Norges Kommunistiske Parti (NKP) etter at Ap i 1923 tok avstand fra Moskvatesene og ble ekskludert fra Komitern.

LES OGSÅ: Rekordlav oppslutning for Ap på ny måling

18,4 prosent er mindre enn halvparten av de 36,9 som Thorbjørn Jagland forunderlig nok stilte som et ultimatum for å regjere videre etter 1997-valget. Da oppnådde partiet 35 prosent, og gikk av til fordel for Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering.

18,4 prosent er en så lav oppslutning at det må være lov å stille spørsmålet om det er til å leve med for partileder Støre.

Han tok over etter at Jens Stoltenberg i 2013 gjorde et av partiets svakeste valg siden de revolusjonære 20-årene. Et valgresultat på 30,8 for Ap førte til at den rødgrønne regjeringen måtte gå av og overlate makten til etterkrigstidens blåeste regjering med Høyre og Frp.

Støres oppgave var å gjøre den blå-blå regjeringstiden så kort som mulig. Det startet småpent, med en liten oppgang i kommunevalget i 2015, men siden den gang har det vært helsvart for Støre og hans mannskap.

Ap og samarbeidspartnerne Sp og SV gikk inn i selve valgåret i 2017 med solid rødgrønn ledelse på målingene. Men Ap bommet totalt på valgstrategien og falt som en stein på målingene de siste ukene før valgdagen. Med et resultat på 27,4 prosent for Ap klarte de borgerlige partiene å holde på flertallet.

Nedturen fortsatte med et elendig kommunevalg i fjor. Og nå dupper partiet altså godt under 20 prosent på målingene. Avstanden ned til Senterpartiet er så liten at det ikke er sikkert at Støre engang blir statsminister med et rødgrønt flertall. Hvorfor skal hestehandlerne i Senterpartiet forhandle bort statsministervervet dersom Sp blir større enn Ap?

Med høyrepolitikk på høyoktan i regjeringskvartalet skulle en forvente at det største og viktigste opposisjonspartiet fikk vind i seilene. Det er Støre som skulle ta kampen opp med Erna Solberg, det var han som skulle samle velgerne som er misfornøyde med regjeringens politikk under sin fane. Det kan vi slå fast at han ikke har lykkes med.

Er det mannen det er noe galt med? Han har i alle fall et handicap han aldri kan kvitte seg med. Han er den rike Jøtul-arvingen fra Oslo Vest som konsekvent blir tegnet med flosshatt av VGs tegner Roar Hagen. Han slipper aldri unna pengemaset fra media. I forrige valgkamp ble det slått stort opp at fondet – et helt ordinært DNB-fond – han hadde plassert formuen sin i, hadde indirekte eierinteresser i selskaper som drev med private velferdstjenester.

Nå har Støre kvittet seg med fondet og satt pengene på bok i bank til elendig rente. Da må vi tro at han slipper nye «avsløringer» om sin privatformue. Likevel, flosshatten til Hagen blir han aldri kvitt. Støre er og blir en litt fremmed fugl i den klassebevisste arbeiderbevegelsen.

Han var en svært populær utenriksminister i Stoltenbergs regjering. Støre var toppdiplomaten som kunne forklare kompliserte verdensbegivenheter på en måte som folk forsto. Men kanskje er han for mye av en diplomat. Arbeiderpartiet er et parti som trenger å styres med fast hånd. Han klarte for eksempel aldri å sette punktum for den vonde metoo-saken med Trond Giske. Den striden fikk leve i nærmere tre år før Giske selv kastet inn håndkledet etter et opprivende oppgjør i Trøndelag Ap tidligere i høst.

Når vi ser oppløsningstendenser der tidligere Ap-profiler starter nye partier eller melder overgang til andre kan det virke som at troen på partiet, internt i partiet, begynner å svikte. Den voldsomme utskjellingen av den frafalne Jan Bøhler for åpen scene vitner dessuten om en partiledelse med lav autoritet.

Spørsmålet er altså om Støre noen gang kan lykkes som Ap-leder? Jeg begynner å tvile. Det er uansett mer interessant hva medlemmer og tillitsvalgte i partiet tror. Hvis de mener det er nødvendig med et lederskifte for å snu den negative utviklingen, kan en allerede vanskelig situasjon bli langt verre for Støre. En lederstrid på toppen av alle de andre problemene i Arbeiderpartiet vil være ødeleggende.

Foreløpig tror jeg det er lite sannsynlig med lederskifte før valget. Et eventuelt opprør mot Støre har antakelig mindre enn 18,4 prosent sjanse for å lykkes så lenge det heller ikke finnes noen åpenbare arvtakere i partiet.