Erna Solberg går nok en dyr høst i møte

Kombinasjonen koronakrise og valgår koster flesk. Erna Solberg må være forberedt på å bla opp enda mer penger for å få statsbudsjettet gjennom i Stortinget.

Statsminister Erna Solberg legger straks fram sitt sjuende forslag til statsbudsjett. En hovedkritikk mot Solberg-regjeringens økonomiske politikk har vært at den bruker for mye av oljerikdommen vår. I et skjørt borgerlig samarbeid har det vært lettere å bruke penger på hjertesaker enn på å bli enige hva som kan prioriteres vekk.

De offentlige utgiftene har økt jevnt og trutt siden Solberg tok over som statsminister i 2013. Det har regjeringen kunnet gjøre fordi Oljefondet har har vokst betydelig gjennom perioden. Dermed har regjeringen i stor grad sluppet å gjøre ubehagelige kutt i statens utgifter. Kort sagt har norsk økonomi blitt enda mer oljeavhengig med statsminister Erna Solberg ved roret.

De gode tidene vokser ikke inn i himmelen. Både norske oljeinntekter og avkastningen fra Oljefondet vil avta i årene som kommer. Eller som statsministeren selv sier til stadighet, det økonomiske handlingsrommet vil bli betydelig mindre. Men det vil vi neppe se noe til i 2021-budsjettet. Etter alt å dømme vil milliardene fra Oljefondet fortsette å strømme ut over statens utallige budsjettposter. Det skyldes i hovedsak to forhold: Koronakrise og valgkamp.

Mandag kom en ny lekkasje fra statsbudsjettet. Regjeringen vil sette av 25 milliarder kroner til koronatiltak også neste år. Disse pengene kommer på toppen av om lag seks milliarder koronakroner som regjeringen tidligere har varslet om.

LES OGSÅ: Regjeringen setter av 25 milliarder til koronahåndtering

I tillegg er dette det siste statsbudsjettet før neste års stortingsvalg. «Valgkampbudsjetter» er gjerne mer omfangsrike enn vanlige budsjetter. I en stadig lengre liste over budsjettlekkasjer finner vi mye som kan spores tilbake til gamle valgløfter. Her er det milliarder til togsatsing, til karbonfangst og -lagring, hundrevis av millioner til fritidskort til ungdom, til klimainvesteringer, til barn og unges psykiske helse og til billigere SFO for lavinntektsfamilier. Bare for å nevne noen få av nyhetene som har sivet ut i offentligheten på forhånd.

Statsbudsjettet er selve buffeten som de tre regjeringspartiene forsyner seg fra, når de snart skal ut på gater og torg og be velgerne om fornyet tillit.

Men det er ikke bare regjeringspartiene som skal gjøre opp regningen seg imellom. Regjeringen er i mindretall og må få støtte fra andre partier. I dette tilfellet gjelder det Fremskrittspartiet. Det gjør ikke Frp gratis. Statsbudsjettet vil bli ytterligere blåst opp..

Mandag startet trontaledebatten i Stortinget - også kalt opposisjonens debatt. Det er her regjeringens generelle politikk og prioriteringer blir diskutert. Partileder Siv Jensen brukte så å si hele sitt hovedinnlegg på å snakke om forventningene Frp har til statsbudsjettet. De er ikke små.

Frp vil øke koronastøtten framfor å redusere den. Partiet krever en reallønnsvekst for landets pensjonister. Ettersom det er mange pensjonister i Norge, vil det bli svært kostbart. En tredje prioritert sak for Frp vil bli å redusere avgiftene på såkalt grensehandelutsatte varer.

Flere måneder med stengte grenser til Sverige har vist oss effekten av den omfattende handelslekkasjen til nabolandet. Omsetningen både i norsk dagligvarehandel og på Vinmonopolet har økt formidabelt. I et notat som Menon Economics har laget for Virke Dagligvare, anslås at et varig bortfall av grensehandel vil medføre minst 12 milliarder kroner i årlig økt omsetning av mat, drikke og andre dagligvarer. Dette vil, ifølge notatet, legge grunnlaget for 6,6 milliarder kroner i økt norsk verdiskaping og 8200 nye arbeidsplasser.

Dette er tall Frp vil bruke for alt de er verdt for å redusere avgiftene på både alkohol, tobakk og sukkervarer. Rett nok har regjeringen allerede varslet at sukkeravgiften på sukkerfrie alternativer - sånn som sukkerfri brus - vil bli redusert med 30 prosent fra 1. juli neste år. Det er likevel liten grunn til å tro at Frp vil slå seg til ro med dette grepet. Partiet ble stiftet for «sterk nedsettelse av skatter og avgifter», og ser nå nye muligheter til å slå en kile inn i den brede helsepolitiske enigheten om høye alkohol- og tobakksavgifter.

Med unntak av det ene året med flertallsregjering har de borgerlige budsjettforhandlingene vært harde og kompliserte. Et Frp i valgkampmodus vil ikke gjøre forhandlingene enklere i år. Krav om reduserte avgifter på sprit og snus går rett i strupen på et parti som KrF.

Koronakrisen øker aksepten for å bruke mye penger i statsbudsjettet. Det er naturlig. I krise er det ikke tid for å knipe. Kanskje blir dette også redningen for Erna Solberg: Å betale seg ut av samarbeidsproblemene.