Trehusbebyggelsen i Grensen nedenfor hovedbygningen på Gløshaugen blir en av kranglesakene når NTNU skal fortsette planleggingen av ny campus.  Foto: Terje Svaan

Strålende nyhet, men gamle trehus kan gå tapt

NTNU får milliarder til ny campus. Det er en strålende nyhet. Samtidig får vi en del å krangle om framover.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) smilte bredt da han inntok trappa foran hovedbygningen på Gløshaugen mandag formiddag.

Det hadde han grunn til. Han kom med en nyhet som kanskje er større og viktigere enn vi fullt ut forstår. Når staten bevilger over 11,6 milliarder kroner til byggingen av NTNUs nye universitetsområde, vil det få enorm betydning for Trondheim.

Pengene kommer som én samlet investeringsbeslutning på statsbudsjettet for 2021. De blir ikke utbetalt umiddelbart, men vil komme etter hvert som Statsbygg og NTNU får bruk for dem.

Asheim hadde med seg politikere fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF på trappa. De snakket om at en ny campus ikke bare er viktig for Trondheim, men for Norges framtid og for grønn omstilling.

Forslaget om milliarder til ny campus vil få flertall i Stortinget, og Asheim bedyret at framtidige regjeringer ikke kan trekke tilbake pengene. I denne saken har han også med seg Arbeiderpartiet og opposisjonen. NTNU kan føle seg trygg.

At pengene er på plass, betyr at utbyggingen ikke trenger å skje stykkevis og delt. NTNU og Statsbygg kan planlegge en helhet, uten å krangle om penger foran hvert statsbudsjett. Det er så viktig at jeg tror 21. september blir stående som en merkedag i Trondheims nyere historie.

Høyblokkene og sentralbyggene på Gløshaugen skal bygges om og bli midtpunktet i campus.  Foto: Kim Nygård

Planleggingen har allerede kommet langt. Reguleringsarbeidet starter nå, og Adresseavisen fortalte i helgen hvordan NTNU i grove trekk ser for seg det nye universitetsområdet på og rundt Gløshaugen.

De vil blant annet bygge om de to høyblokkene i sentralbyggene oppe på Gløshaugen-platået og øke høyden med to etasjer. Det høres i utgangspunktet ut som en god idé. Det nye sentralbygget kan bli NTNUs hjerte, med plass til studenter fra mange ulike fag.

Andre saker vil skape mer debatt. Når jeg innledningsvis skrev at vi får mye å krangle om framover, tenker jeg på tre saker som allerede har skapt debatt.

Den første kranglesaken er om NTNU kan ta i bruk grønne områder. Lengst sør i Høyskoleparken, mot Lerkendal, vil de bygge en forbindelse mellom platået og Hesthagen nede mot Elgeseter gate.

Da bystyret behandlet NTNUs foreløpige planer i fjor, sa mange nei til bygging i parken. Flertallet stemte likevel for at universitetet kunne jobbe videre med et forslag til en reguleringsplan.

Nå har vi fått forslaget – og NTNU vil fortsatt bygge en forbindelse lengst sør i parken. Dermed vil konflikten fortsette. Lokalpolitikerne kan si nei.

Den andre konfliktsaken er de gamle trehusene i Grensen, nedenfor hovedbygningen på Gløshaugen. Der vil NTNU ta vare på flere hus, men også rive noen for å få plass til nybygg.

De argumenterer blant med at de vil ha bedre kontakt med byen. Da er det viktig å bygge fra Samfundet og oppover. Det er et godt argument – men trehusmiljøet i Grensen er verneverdig, og mange ivrer for å ta vare på området slik det er og pusse opp husene som er i dårligst stand.

Trehusene ble bygget på 1800-tallet og likner på bygningene på Bakklandet og Møllenberg. Slike hus setter vi pris på her i byen.

Konfliktene rundt husene i Grensen og bygging i parken kommer opp i bygningsrådet i neste uke. Kommunedirektøren foreslår at politikerne ber NTNU om å legge fram alternative planer.

Statsarkivet er den tredje konflikten. Også denne bygningen er verneverdig, men NTNU har tidligere gått inn for å rive hele arkivdelen. Det blir nok vanskelig, for da kan det hende Riksantikvaren vil frede hele bygningen. Nå vil NTNU bygge inntil Statsarkivet, og hvis de får til det på en nennsom måte, kan dette være den minste av de tre kranglesakene.

NTNU har dessuten gode kort på hånda i spillet med kommunens politikere. Hvis de får nei til nybygg i Grensen og en forbindelseslinje sør i parken, kan de bygge sørover, bort fra byen, der de eier store tomter.

Dermed kommer politikerne i en skvis. Mange av dem vil ha et nytt universitetsområde i tett kontakt med sentrum, samtidig som de er imot bygging i parken og i Grensen. Det kan bety at kranglesakene jeg har nevnt, vil ende i kompromisser.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Fra Hesthagen opp til Gløshaugen vil NTNU, lengst sør i Høyskoleparken, bygge en forbindelseslinje. Flere politikere er skeptiske. 
        
            (Foto: Trygve Lundemo)

Fra Hesthagen opp til Gløshaugen vil NTNU, lengst sør i Høyskoleparken, bygge en forbindelseslinje. Flere politikere er skeptiske.  Foto: Trygve Lundemo