OVERVIK: Diverse drone-bilder over Overvik. Overvik på Ranheim er Trondheims største boligprosjekt. Kolbjørn Selmer, er hovedeier i Overvik-prosjektet. Foto: RICHARD SAGEN, Adresseavisen  Foto: Richard Sagen

Hva har egentlig foregått i kulissene på Overvik?

Det store byggeprosjektet på Overvik har hatt forkjørsvei helt siden arealet ble omregulert og klargjort for boligbygging. Byens innbyggere har krav på å få vite hvorfor.

En omregulering av landbruksareal til utbyggingsformål er bare første skritt i en lang og omfattende prosess. For investorene på Overvik kan denne prosessen best sammenlignes med fenomenet som sjåfører en sjelden gang kan oppleve, at en kjører på en «bølge» av grønne trafikklys. Prosjektet har gått i ekspressfart. I dag er første byggetrinn på Overvik allerede under oppføring.

Overvik havnet helt framme i køa av byggeprosjekter i Trondheim kommune. Dette til tross for at kommuneadministrasjonen ville avvente byggestart til det forelå en helhetlig byplan for Østbyen. Og til tross for at Kommunaldepartementet, som godkjente omreguleringen i 2013, la til grunn en utbyggingsrekkefølge der Overvik lå langt bak i rekka.

Underveis fikk utbyggerne på Overvik i tillegg lov til å stå for områdereguleringen selv, mot sterke advarsler fra kommunes egen fagetat. Utbyggingen er så stor at alle beslutninger som gjøres her vil få store konsekvenser for både transport, veier, skolebygging og utvikling av annen såkalt offentlig infrastruktur.

Som Adresseavisens journalistikk har vist, innebærer omreguleringen og boligbyggingen på området potensielt en eventyrlig økonomisk gevinst for grunneieren og investorene på Overvik. I et internt salgsprospekt anslår aktørene selv at den netto fortjenesten fra prosjektet blir ni milliarder kroner, etter en total salgsinntekt på tomtene på 27 milliarder.

På den andre siden må kommunens skattebetalere plukke opp mesteparten av regningen for alle investeringene som samtidig må gjøres i offentlig infrastruktur.

Så til det store spørsmålet: Hvorfor har Overvik fått grønt lys i alle kryss?

Dette har alle innbyggerne i Trondheim et berettiget krav på å få et troverdig svar på. Dessverre har ikke aktørene, verken grunneieren, investorene eller politikerne som har vært involvert, bidratt til åpenhet. De har tvert om forsøkt å tåkelegge saken ved å forsøke å tilbakeholde informasjon fra offentligheten og ved å nekte å svare på konkrete spørsmål fra Adresseavisen. Det etterlater i seg selv et inntrykk av at det kan ha foregått et spill i kulissene som ikke tåler dagens lys.

I Adresseavisen på mandag kom det fram at en av investorene, Bernt Østhus, i en e-post skriver at Ap-topp Rune Olsø hadde en eierandel i Overvik-prosjektet. I e-posten, som er stilet til en annen Overvik-investor, Ketil Fjerdingen, skriver Østhus gjentatte ganger om «min og Rune sin andel». Denne e-posten har både Østhus og Olsø motsatt seg at Adresseavisen skulle få innsyn i.

LES MER OM E-POSTAVSLØRINGEN

Etter at innholdet i e-posten likevel har blitt kjent, nekter både Olsø, Østhus, Fjerdingen og grunneier Kolbjørn Selmer for at Olsø noen gang har hatt eierposisjoner i Overvik. Forklaringene på hvorfor Østhus flere ganger omtaler Olsøs «andel» i selskapet som har utbyggingsrettigheter på Overvik, er mildt sagt sprikende. At aktørene uttaler seg forskjellig om e-posten til ulike instanser, er ikke egnet til å styrke troverdigheten til forklaringene.

Vi må ta en liten avstikker til Kystad for å forstå hvorfor det er så viktig å avklare Olsøs mulige økonomiske interesser på Overvik. I Kystad-saken så vi hvordan den sentrale Ap-politikeren Olsø, som hadde økonomiske interesser i utfallet av en politisk beslutning, nettopp påvirket den politiske prosessen i sin favør. Det var han som forfattet merknadsteksten som forhindret at Kystad ble vernet mot utbygging, og som deretter utløste en millionbonus fra utbyggerinteressene. Økokrim startet etterforskning mot Olsø, men henla saken på bevisets stilling.

KOMMENTAR: Byutviklingen i Trondheim er helt på jordet

I Kystad-saken fremmet ikke Olsø forslaget til vedtak selv, men gjennom sin nære venn og daværende gruppeleder i Ap, Geir Waage. Vi vet at den samme Waage var en pådriver for både å få omregulert Overvik til boligformål før 2013, og at han senere også sto i front for å gi utbyggerne ansvaret for å regulere området selv. Hvis det er slik at Olsø har en økonomisk interesse i Overvik, vil Waages og Aps rolle igjen komme i et svært ufordelaktig lys.

Byutviklingen i Trondheim har blitt overstyrt av det politiske flertallet på tvers av både faglige råd fra kommunens byråkrater og statlige forutsetninger. I flere av disse sakene avtegner det seg et mønster med tette bånd mellom utbyggerinteresser og politikere. Det er på høy tid å forlange full åpenhet rundt alle forhold knyttet til de omstridte tomtesakene i Trondheim.