Studentbyen Trondheim scorer høyt på kompetanse, men klarer ikke å utnytte alle de kloke hodene til å skape flere bedrifter, ifølge NHOs kåring.  Foto: Kim Nygaard

Kunnskapsbyen er ikke smart nok

Trondheim er nær pallplass i kommune-NM, men en by med så mye kompetanse bør skape enda flere nye bedrifter.

Trondheim har verdens høyeste IQ per kvadratmeter, ifølge tidligere ordfører Marvin Wiseth. Det kan sikkert diskuteres, men byen er fortsatt blant landets kommuner med mest kunnskap. Trondheim er rangert som fjerde best på kompetanse og på femteplass totalt i NHOs kommune-NM. Her blir landets kommuner målt etter hvor attraktive de er for bedrifter og ansatte. NHO har vurdert hvor dyktige de er til å skape lokal vekstkraft basert på næringsliv, arbeidsmarked, tilflytting, kompetanse, og kommunal økonomi. Resten av kommunene i Trøndelag ligger, med et par unntak, langt bak. Men hvorfor klarer ikke Trondheim å skape flere bedrifter med så mange kloke hoder? Her har byen åpenbart litt å gå på.

LES OGSÅ: Samme trøndelagskommune gjør det skarpt hvert år

Kåringen av den mest attraktive kommunen å etablere seg i, sier ikke nødvendigvis så mye om kommunen er god å bo i. Den er mer en indikasjon på om kommunen lykkes i å tiltrekke seg bedrifter og folk med høy kompetanse. Det er en viktig forutsetning for at folk bosetter seg i kommunen. At sentrale bykommuner kommer best ut i en slik kåring, er ikke overraskende. En slik måling gir likevel en pekepinn på hvorfor noen kommuner lykkes bedre enn andre tilsvarende kommuner. Trøndelag lykkes litt bedre enn gjennomsnittet i Norge, mens det i fylket er Trondheim mot røkla.

Det er ingen tvil om at Trondheim har fordeler i kraft av sin størrelse som regionhovedstad med mange statlige arbeidsplasser, et ledende utdannings- og forskningsmiljø og et variert næringsliv. Trondheim scorer da også høyt på kompetanse, tilflytting og kommunal økonomi. Derimot er kommunen svakere på å utvikle næringsliv og arbeidsplasser, ifølge NHO-kåringen. Det betyr at Trondheim ikke er god nok til å beholde dyktige folk som starter bedrifter, og at flere bedrifter som er etablert, flagger ut. Det er synd dersom kompetansebyen ikke klarer å utnytte de mulighetene som ligger i ha blant de beste fagmiljøene i landet. En liten trøst er det at Trondheim ligger foran Bergen og Stavanger, men bak Oslo.

LES OGSÅ: Trøndelag er litt vel høy på seg selv nå

Trondheim gir viktig drahjelp til resten av Trøndelag både innen kompetanse og næringsutvikling. Men samtidig konkurrerer byen med distriktet om de dyktige folkene og unge etablerere. Den største konkurransen er likevel sentraliseringen mot Sør-Norge. Derfor er det nødvendig at regionen står sammen og sørger for at Trøndelag utnytter hverandres styrker. Det som er bra i distriktet, er ofte også bra for Trondheim. Og omvendt.

De fleste partiene vil ta hele Norge i bruk, men virkemidlene er litt forskjellige. Det er også ulike syn på hvor mye drahjelp kommunene trenger fra staten. Utviklingen i flere tiår er tydelig: Folk flytter fra distriktene inn til sentrum. Ungdommen flytter mest, og fraflyttingskommunene får dermed en skjevfordeling med mange eldre. Det kan se ut som om denne utviklingen ikke er mulig å stoppe, selv med vekslende regjeringer. Men det finnes unntak som viser at det er fullt mulig for en kommune å vokse selv om den er liten.

LES OGSÅ: - Trøndelag må ta flere sjanser og bli internasjonalt attraktivt

I Trøndelag er Skaun og Frøya to eksempler på små kommuner som har snudd utflytting til tilflytting. Skaun med 25 prosent vekst de siste ti årene, mens Frøya har økt innbyggertallet med rundt 20 prosent. Oppdrettskommunen scorer også ganske høyt i kommune-NM med en 33. plass, mens Tydal ligger helt nede på 326. plass. Hva gjør Frøya og Skaun som de fleste andre trønderkommunene ikke gjør? Det handler litt om utgangspunktet til kommunene, men noe må også skyldes måten de drives på.

Frøya er en av kommunene med færrest innbyggere i fylket, men de har et fortrinn som flere andre kystkommuner også har: Frøya har klart å utnytte naturressursene i havet. Det skyldes ikke bare beliggenheten, men også dyktige gründere. Skaun derimot har lyktes langt bedre som bokommune enn å tiltrekke seg bedrifter og gründere. I NHOs uhøytidelige norgesmesterskap er Skaun rangert som 184. best av kommunene. Likevel har kommunen fått flere til å bosette seg her og pendle til Trondheim på jobb.

LES OGSÅ: Trønderske innovasjonsbedrifter får 300 millioner i krisepenger

Når stortingsvalgkampen snart kommer i gang for alvor, er distriktspolitikk et tema som flere enn Senterpartiet vil engasjere seg i. Sp har allerede lansert redusert selskapsskatt for distriktsbedrifter, 12 milliarder kroner til såkalte bygdevekstavtaler, lokal beskatning på vindkraft, redusert reiselivsmoms og 100 prosent dekning av bredbånd enten gjennom 5G eller fiber. Men distriktene kan ikke reddes av subsidier og støtte alene, og det er neppe politisk flertall for alle disse forslagene. Det er likevel viktig at distriktskommunene har muligheter til å konkurrere om arbeidskraften med Trondheim og andre byer. Det forutsetter at rammevilkårene er gode, men enda viktigere: De må vise at kommunen er verdt å satse på.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter