Mange flere er blitt testet i høst enn i vår. Det kan være en av årsakene til at smittetallene har økt. Her driver sykepleierne Helga Melås (i teltåpningen) og Gunnhild Wingan drive-in test på Orkanger.  Foto: Morten Antonsen

Smittetallene sier lite om hvor alvorlig krisen er

Koronakrisen fortsetter. Smittetallene øker. Men det er helt andre tall som forteller hvor alvorlig situasjonen er.

Vi har hørt mye om smitteutbrudd i Sarpsborg, Fredrikstad og Bergen de siste dagene. Vi har hørt mye mindre om hvor mange som er innlagt på sykehus, hvor mange som får intensiv behandling og hvor mange som har dødd.

Hvis vi hadde sett mer på de tallene – som jeg kommer tilbake til – hadde vi ikke vært like bekymret som statsminister Erna Solberg (H). - Vi står på svært utrygg grunn, sa hun under en pressekonferanse i forrige uke. Samtidig truet hun med å stenge mer.

Først av alt må jeg understreke at Norge og regjeringen har gjort en god jobb med å begrense koronasmitten. Flaks, spredt bosetting, en befolkning med tillit til myndighetene og god innsats av de som jobber med helse og omsorg, er noe av årsaken. Strenge smittevernregler har også vært viktig, og dem må vi holde fast ved.

I mitt hode har det likevel dukket opp flere kritiske spørsmål det siste halvåret, og vi må kunne snakke om dem, uten å bli mistenkt for å sabotere kampen mot korona.

Det første meldte seg da regjeringen bestemte seg for å stenge skolene, enda Folkehelseinstituttet var imot. Var det riktig å stenge? Det andre kritiske spørsmålet kom da flere kommuner innførte enda strengere begrensninger på bevegelsesfriheten vår enn regjeringen. Oppdal og Rennebu var to av dem, enda de ikke var spesielt hardt rammet av koronasmitte. Hadde de rett til å trosse myndighetene?

Da utestedene langsomt åpnet igjen, kunne mange av oss gå på pub, men ikke på jobb. Mange må fortsatt holde seg på hjemmekontor, mens de kan skumpe borti totalt fremmede på butikken etter arbeidstid.

Helsedirektoratets diagram viser at svært få er innlagt med covid-19 på norske sykehus. Den grønne streken   Foto: Helsedirektoratet

Følelsen av at reglene ikke henger sammen, er blitt sterkere utover høsten. Et ektepar som har hytte på Storlien, oppsummerte det slik i Adresseavisen før helga: - Vi kan dra på pub i Oslo, men ikke kjøre en kilometer over grensa til egen hytte.

Når flere og flere føler at smittevernreglene ikke henger i hop, får vi et alvorlig problem: Folk kan miste tilliten til reglene, og da er det fare for at flere vil bryte dem.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Neste gang skal jeg gå fem ganger rundt huset før jeg raser på Facebook

Mange er kritiske til at noen er strengere enn myndighetene. Da vi noen få dager kunne reise til Jämtland uten å havne i karantene, tok flere kommuner hardt i. Trondheim, Levanger og Stjørdal var blant kommunene som innførte spesielle regler for helsepersonell som arbeidet tett på andre mennesker. Hvis de reiste over grensen, ville de bli plassert i karantene, selv om det ikke var et krav fra myndighetene. Og de kunne bli trukket i lønn. Norsk Sykepleierforbund mente kommunene ikke hadde noen hjemmel for å trekke folk i lønn.

I forrige uke fortalte Adresseavisen dessuten om en ung lastebilsjåfør som måtte sitte utenfor St. Olavs hospital i to og en halv time med store smerter. Sykehuset nektet å slippe ham inn fordi han hadde vært innom Sverige på jobb noen dager tidligere. Sykehuset beklaget etterpå feilen som ble gjort.

Slike historier tyder på at koronaangsten av og til tar overhånd. Det er ikke bra for dugnaden.

Det er heller ikke bra at vi stort sett snakker om de aller mest dramatiske tallene. For til tross for smitteutbruddene i det siste, er situasjonen helt annerledes enn i mars og april. Smittetallene sier dessuten ikke så mye om alvoret i situasjonen, siden de fleste smittede de siste ukene ikke er særlig syke. Det er mulig at noen likevel får ettervirkninger, men det vet vi foreløpig ikke noe sikkert om.

LES OGSÅ: Tre nye smittetilfeller i Trondheim mandag

Antall innlagte på sykehus forteller uansett mye mer enn smittetall. Enkelte dager i mars var nærmere 320 innlagt med covid-19. Tirsdag var tallet 18 i Norge, én i Trøndelag. Ingen har vært i respirator siden tidlig i september. Bare åtte personer har vært innlagt på intensivavdelinger etter 1. juli.

Det aller viktigste tallet er antall døde. 14 nordmenn har dødd av eller med korona siden 1. juli. I midten av april døde 13 personer på én dag. I Trøndelag har ingen dødd på over fire måneder. I det siste har dødstallene heller ikke økt ellers i Europa, selv om smitten har gjort det.

Hvis vi ser bort fra sosiale og økonomiske kostnader, er de viktigste koronatallene de siste ukene svært lave. Noe av årsaken kan være at de fleste som er blitt smittet i det siste er yngre folk utenfor risikogruppene. Dessverre får ikke de lave tallene mye oppmerksomhet. Vi i mediene forteller heller om det som virker dramatisk.

Da koronapandemien kom til Norge, snakket mange om at vi måtte holde hjertet varmt og hodet kaldt. Uttrykket ble fort utslitt, men innholdet gjelder fortsatt. Skal vi holde hodet kaldt, kan vi ikke glemme de viktigste tallene.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her