Foto: Kacper Pempel, Reuterts/NTB scanpix

Du utsettes for snoking hver eneste dag

Dataangrep på Stortinget skaper store overskrifter. Men hvem bryr seg om innbruddene du og jeg blir utsatt for hver eneste dag?

Hackere har brutt seg inn på Stortinget og lastet ned innhold fra både folkevalgte og ansattes e-postkontoer. Innbruddene karakteriseres som «sofistikerte», det er altså svært kompetente dataskurker som står bak. Tyveriene etterlater tvil om vi har et godt nok forsvarsverk mot dataangrep. Mer om det senere.

Nyheten om datainnbruddet på Stortinget fikk naturlig nok stor oppmerksomhet. Jeg er sikkert ikke den eneste som fikk noe å tenke på, sånn på privaten. Hvis tyver klarer å bryte seg inn i landets lovgivende forsamling, hvor enkelt er det da ikke å hacke seg inn i min og din e-postkonto?

Jeg er sikkert en slask av dimensjoner, men jeg har av bekvemmelighetsgrunner brukt samme passord siden internettets spede begynnelse. Jeg vet det strider mot alle advarsler. Jeg vet en skal bytte passord regelmessig. Men hva hadde skjedd da? Faren er stor for at jeg i praksis hadde mistet tilgangen til mange av de digitale tjenestene jeg har gjort meg avhengig av. Jeg har prioritert vissheten om at jeg husker passordet framfor datasikkerhet.

Jeg tipper flere tenker på denne måten. Dessuten, hvor farlig kan det være? Den som bryter seg inn på e-postkontoen min, vil få relativt lite igjen for anstrengelsene.

LES OGSÅ: Datainnbrudd i Trøndelag - mener de vet hvem som står

LEDERARTIKKEL: Personvernet er truet

Da er de daglige «innbruddene», den fullt lovlige datainnsamlingen som skjer over alt du beveger deg på nettet, kanskje vel så bekymringsfulle. Så å si alle websider laster ned informasjonskapsler, eller «cookies», fra brukerne. Vi samtykker til det, rutinemessig. Et eksempel: Går du inn på jysk.no, blir du bedt om å godta følgende erklæring: «Vi bruker cookies for å gi deg best mulige opplevelse av vår webside og til å målrette vår markedsføring».

I tillegg legger vi igjen digitale spor hvor enn vi ferdes, i all frivillighet. Mange av appene vi har på mobiltelefonen har såkalte stedstjenester. Vi går med andre ord rundt med effektive sporingsmaskiner i lomma.

Noen av oss går enda lenger og selvrapporterer egne bevegelser. Det var blant annet slik reiseregningsjukset på Stortinget ble oppdaget. Aftenposten ba om innsyn i representantenes reiseregninger og sammenholdt opplysningene med hva de samme representantene hadde oppgitt på sosiale medier. Noen av representantene oppholdt seg på steder eller foretok seg ting som ikke stemte med hva de hadde krevd refusjon for overfor Stortinget.

Bevisst og ubevisst legger vi igjen digitale ledetråder som i sum kan gi et temmelig avslørende bilde av hvem vi er, hvordan vi tenker og hvilke produkter og tjenester vi er tilbøyelige til å kjøpe.

Likevel vil de fleste av oss omfavne den stadig mer omseggripende digitaliseringen av samfunnet. Det forenkler livene våre og øker kvaliteten på private og offentlige tjenester. Å ha en felles og lett tilgjengelig pasientjournal er for eksempel et ubetinget gode den dagen du trenger plutselig helsehjelp. Personlig er jeg dypt takknemlig for at offentlige dataregistre snakker sammen og setter i hop min skattemelding. Jeg husker selvangivelsen med gru.

Problemet er at vi i stadig mindre grad kan skru av den digitale overvåkningen. Mange steder kan vi ikke betale manuelt, og det finnes vel knapt bankfilialer med kontanter lenger. Det er vanskelig å gå under radaren, om du ønsker det.

På individnivå kan vi bli langt mer bevisste på hvilken informasjon vi etterlater oss. Vi bør sette oss inn i appene vi går rundt med og eventuelt skru av funksjonene som kartlegger våre bevegelser. Og ja, jeg må ta den kjedelige jobben med å utvikle et system for passordbytter som fungerer for meg.

På samfunnsnivå må vi bli langt mindre naive. De siste årene har vi sett at IT-driften av det nasjonale nødnettet og annen samfunnskritisk infrastruktur har blitt flagget ut av landet. At en IT-konsulent i India ved en tastefeil kunne kortslutte Mongstad-anlegget, er selvsagt under enhver kritikk.

Og hva med cyberforsvaret vårt, er det godt nok? Et offentlig utvalg ledet av Berit Svendsen konkluderte nylig med at Forsvaret må rekruttere mye bredere. Forsvaret stiller fortsatt fysiske krav. Men cyberforsvaret trenger ikke først og fremst gutter og jenter som løper 3000 meter styggfort, eller som kaster en medisinball veggimellom. Vi trenger flere gamere og datanerder.