De sårbare elevene er tilbake, de er fortsatt sårbare. De blir ivaretatt, men på langt nær så godt som de burde vært, skriver Anders Holstad Lilleng. Bildet viser kommunaldirektør Camilla Trud Nereid på besøk på Stabbursmoen skole på Heimdal.   Foto: Morten Antonsen

Hvem snakker om de sårbare elevene nå?

Skolene kutter. Instanser må utsette og avslå saker. Hvorfor snakker man ikke lenger om de sårbare elevene?

Man fryktet at det ville skje, og det skjedde. Da skolene var stengt var det ikke grenser for hvor bekymret stat og kommune var for de sårbare elevene, elever med vanskelige hjemmeforhold eller som trenger ekstra tiltak for å føle mestring i skolehverdagen.

Allerede 31. mars gikk oppvekst- og utdanningsdirektør i Trondheim, Camilla Trud Nereid, ut i Adresseavisen og krevde at skolene måtte gjenåpnes snarest mulig.

«Jeg mener at de negative konsekvensene av fortsatt stengte barnehager og skoler er for store og for negative. Barnehager og skoler bør derfor åpne igjen etter påske,» var den klare beskjeden fra Trud Nereid.

3. juni kunne NTB melde at 27 prosent av lærerne i grunnskolen opplevde at de ikke klarte å følge opp de sårbare elevene godt nok etter 12. mars. 60 prosent svarte at de klarte det bare delvis. 6 prosent av lærerne svarte nei. Flere meldte at de ikke hadde klart å få kontakt med enkelte elever.

Nå er skolene helt gjenåpnet. Da burde vel disse utfordringene være løst? Det ser dessverre ikke sånn ut.

LES OGSÅ: Skolestart og smitteparty

Anders Holstad Lilleng er lærer og gjestespaltist i Adresseavisen.   Foto: Richard Sagen

Mister tilbudet. Jeg er lærer i den videregående skolen, men prater mye med kolleger i grunnskolen. De kan fortelle om en skolehverdag der man som sliter med å gi et godt nok tilbud. De forteller om stort fravær blant elever og lærere på grunn av strenge koronatiltak. Tiltakene gjør også at det er vanskelig å få tak i vikarer. Skoler må bruke det de har for å få det til å gå rundt.

De sårbare elevene blir ivaretatt, men ikke godt nok. Fokuset driver stadig over til å få ting til å gå rundt rent praktisk.

Kommer dette som en overraskelse? Nei, på ingen måte. Dette ble det varslet om før sommerferien.

LES OGSÅ: Skolestart: Det er vårt felles ansvar at alle barn blir sett

Før sommeren krevde kommunen kutt i skolesektoren. Trondheim kommunes årsrapport for 2019 viser at skolene hadde et merforbruk på 35,4 millioner kroner. Hovedtillitsvalgt Finn Børge Dalen i Fagforbundet Trondheim sa til Adresseavisen 18. juni at det kommunen kaller merforbruk, er et resultat av at skolene har fått tildelt for lite penger.

7. juli kunne Svein Arve Våge, lærer ved Spongdal skole, fortelle om flere utlyste stillinger som måtte trekkes tilbake på grunn av økonomien. «Hvor er det blitt av de sårbare elevene som ble nevnt under hjemmeskolen? Forsvant de sa vi kom tilbake til skolen? Ble de mindre sårbare da vi kom tilbake til skolen,» spurte Våge i et innlegg i Adresseavisen.

LES OGSÅ: Alenemødrene fortviler fordi barna flyttes rett før skolestart

Avslår saker. Nå vet vi altså svaret, og svaret ble som forventet. De sårbare elevene er tilbake, de er fortsatt sårbare, de blir ivaretatt, men på langt nær så godt som de burde vært.

Men de sårbare elevene er ikke lenger noe man prater om. Det kan se ut som at så lenge de er tilbake på skolen, er problemet løst. Dette skjer samtidig som skolene må kutte og spesialpedagogiske tiltak må vike.

Hvis en klasse mangler lærere på grunn av frykt for korona, skjer det altså at ekstra hender ikke settes inn. Da mister elever tilpasset opplæring, og dette på tross av at spesialpedagogiske tiltak er lovfestet.

Hva da med spesialhelsetjenestene som BUP og barnevernet? Ansatte i grunnskolen forteller at barnevernet ikke har ressurser til å ta unna sakene som kommer inn, og at BUP må sette utredningssaker på vent på grunn av høyt trykk.

LES OGSÅ: Hvor vanskelig er det å planlegge for normal drift?

Noen må snakke sammen. Hva er løsningen? Kommunen sier at de ikke har nok penger. Staten sier at de skal dekke koronautgiftene. Det er ikke lett å si hvem som har rett, eller om stat og kommune uttrykker seg slik at ingen sitter med ansvaret. Hva dekkes egentlig av koronapakka?

Skolene og instansene rundt skolen gjør det de kan, men kommunen krever kutt og sakene hoper seg opp. Skolens ansatte opplever fortsatt at de ikke får fulgt opp de sårbare elevene på en god nok måte.

Nå må noen begynne å snakke sammen om de sårbare barna. Det er ikke nok at man gjorde det i mars og april for å få gjenåpnet skolen.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter