Et eldre par nyter utsikten fra en benk i Trondheim. Mange pensjonister har god råd, men det er enorme forskjeller på hvor mye de har å rutte med.   Foto: Gorm Kallestad, Scanpix

Rike pensjonister trenger ikke mer penger

Pensjonister flest har det godt. Men noen sliter med dårlig råd. Det er de som fortjener et løft.

Mange pensjonister er forbannet. Det forstår jeg godt, for de kom dårlig ut av trygdeoppgjøret som ble avgjort før helgen. Oppgjøret – som i realiteten er et diktat fra staten – endte med at pensjonistene ligger an til å få en nedgang i reallønna på nærmere 0,2 prosent.

I fem av de seks siste årene har pensjonene økt mindre enn prisveksten. Noe slikt hadde ikke vanlige lønnsmottakere godtatt. Mange pensjonister sliter med å få pengene til å strekke til. En av dem fortalte i et leserinnlegg i Adresseavisen at hun bruker 62 prosent av pensjonen på husleie, etter å ha jobbet i 50 år.

LES OGSÅ: Pensjonistforbundet nekter å godta trygdeoppgjøret

Hvis noe land har råd til å sørge for at de eldre klarer seg godt, er det rike Norge. De fleste eldre har jobbet hardt i mange tiår, enten i yrkeslivet eller ved kjøkkenbenken, og de fortjener gode år uten bekymringer.

De som sliter økonomisk, er likevel i mindretall blant pensjonistene, for økonomien til de eldre varierer veldig. Norske pensjonister er ikke ei ensarta gruppe, like lite som de yrkesaktive er det. Mange pensjonister har svært god råd, og de har fått bedre råd også de siste årene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) fortalte i fjor om «høy inntektsvekst for eldre». De har studert perioden fra 1999 til 2017 og har sett på gruppa over 62 år. (Mange går av med førtidspensjon nå for tida.)

Mennene i denne gruppa hadde en gjennomsnittsinntekt på knapt 250 000 i 1999. 18 år senere tjente de 450 000 i året. (Begge tallene er 2017-kroner.) Og vi snakker altså om gjennomsnittsinntekt. Minstepensjonistene tjener mye mindre. Det betyr at mange tjener svært mye mer.

LES OGSÅ: Taper over en million i pensjon

I tillegg har pensjonistene ofte nedbetalt huslånet og har ingen andre enn seg selv å tenke på. Vi har med andre ord mange rike pensjonister her i landet, og det er ikke dem staten trenger å bruke penger på. De fleste småbarnsfamiliene har det nok trangere enn velstående eldre.

Samtidig skal vi huske at kvinnelige pensjonister jevnt over tjener atskillig mindre enn mennene. Kvinnene er dessuten overrepresentert blant minstepensjonistene, som ofte har uakseptabelt dårlig råd.

LES OGSÅ GJESTEKOMMENTAREN: Ikke mange sydenturer for ei krone ekstra om dagen

Men også her er det nyanser, og jeg må plage dere med noen flere tall. Når SSB ser på befolkningen som helhet, finner de at drøyt ti prosent har såkalt lavinntekt. I aldersgruppa 67 til 74 år er det godt under seks prosent som har lavinntekt. Først når folk blir over 80 år gamle, er de overrepresentert i gruppa med lavinntekt.

For å si det enkelt: I gjennomsnittsbefolkningen er det en større andel som tjener dårlig enn i aldersgruppa 67 til 80 år.

Det er minstepensjonistene som bor alene som har det vanskeligst. Før jeg gir meg med tallene, må jeg fortelle at vi får færre og færre minstepensjonister. I 2012 hadde vi over 172 000 minstepensjonister i Norge. I 2020 er det nesten 30 000 færre. Årsaken er nok at bedre likestilling førte flere kvinner ut i arbeid.

LES OGSÅ: Stadig færre minstepensjonister

Siden vi får færre og færre minstepensjonister, må det være overkommelig for rike Norge å gi dem et ordentlig løft. Siden trygdeoppgjøret i 2017 har de fått noen ekstra tusenlapper i året, men ingenting som har monnet.

Det er dessuten et tankekors at det ikke bare er utdanning og inntekt som bestemmer hvor mye penger du får å rutte med de siste tiårene i livet. Tilfeldighetene betyr mye.

Hvis du kjøpte bolig i perioder da prisen var lav og solgte da den var høy, kan du ha lagt deg opp en betydelig formue. Kjøpte du derimot i 1992 og solgte drøyt ti år senere, fikk du en voldsom gevinst. Boligprisene ble tredoblet i den perioden. Hvis du derimot kjøpte bolig rundt 1987 og ble nødt selge den tidlig på 90-tallet, gikk du på et kraftig tap.

Hvis du er skilt, ligger du også mye dårligere an enn de som har holdt seg til samme ektefelle eller samboer gjennom mange tiår. Når du blir pensjonist, kommer straffen – eller belønningen. De fleste er nok enige i at du ikke skal straffes på grunn av tilfeldigheter.

Siden inntektsforskjellene blant de eldre er blitt så store, må begge parter, også pensjonistene selv, se på mulighetene for å gjennomføre trygdeoppgjørene på en annen måte. Neste år er det på tide med et ordentlig lavtlønnsoppgjør.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her