trond giske  Foto: GRAB

Det kunne vært et endelig oppgjør, endte i kaos

Trøndelag Arbeiderparti hadde muligheten til å sette punktum etter en opprivende tid. Partiet kunne fått en ny start. Men røyk ut i nye konflikter.

Fylkesårsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti 2020 er uten sidestykke. Trond Giske, partiets sterke mann gjennom flere tiår, holdt sin avskjedstale etter en dramatisk sorti. Forrige mandag var han foreslått av en enstemmig valgkomité til å bli fylkesleder. Innstillingen startet en kjedereaksjon av vonde beretninger om ukultur i partiet. Det var unge kvinner fra Trøndelag og Giskes egen nære krets som fortalte. Det førte til at Giske kastet kortene. Ikke bare ble han vraket som lederkandidat, han ga samtidig beskjed om at han heller ikke vil ta gjenvalg til Stortinget. Som han selv sa i talen til årsmøtet: «Vi er ved veis ende nå.»

Dette kunne vært et oppspill til et endelig oppgjør. Både metoo og fryktkulturen i partiet har ført til at disse historiene ikke har blitt fortalt før. Disse kvinnene og ungdommen kunne stått i søkelyset, partiet kunne fått en ny start. Så var det mer personkonflikt og nye påstander om maktmisbruk som stjal showet.

Valgkomiteens leder, stortingsrepresentant Arild Grande, satte absolutt alt inn på å forhindre at en annen stortingsrepresentant, Ingvild Kjerkol, skulle seile opp som ny fylkesleder. Han satte sin stilling inn på dette, og fikk dermed valgkomiteen med på å heller foreslå den mindre profilerte Marit Bjerkås, varaordfører i Rennebu, som leder.

Etter at Grande offentliggjorde den nye innstillingen fredag kveld, kom det fram opplysninger fra de interne diskusjonene i valgkomiteen. Det ble blant annet hevdet at Grande hadde vist til en tekstmelding han hadde fått, som antydet at det kunne komme et varsel mot Kjerkol dersom hun ble foreslått til ledervervet.

Deretter sporet alt av. Opptakten til årsmøtet lørdag ble preget av en rasende Kjerkol som karakteriserte Grandes involvering som et rått tjuvtriks og brudd på alle spilleregler. Grande slo tilbake. I valgdebatten sa han at han ikke trodde at «folk som allerede har stor makt og som har vært del av konflikter» er de riktige til denne jobben.

Etter at valget var gjort, og Kjerkol vant kampvoteringen mot Bjerkås, gikk Grande enda lenger i kritikken av den nyvalgte fylkeslederen. I et intervju med Adresseavisen sier han at han også har personlige erfaringer som gjorde at han ikke kunne stille seg bak dette ledervalget. Han sier videre at han har blitt enig med partiet sentralt om å ta en grundig gjennomgang av hva som har vært av episoder og påstander om en usunn partikultur. Med det antyder han at valget av Kjerkol som Aps fylkesleder i Trøndelag kan få et etterspill.

Dette er mildt sagt eiendommelig. Mens Grande på mandag kunne stille seg bak et forslag om den omstridte og metoo-felte Giske som leder, var det umulig for ham på fredag å stille seg bak kandidaturet til Kjerkol. Han sier det er nødvendig å rydde opp i en usunn maktstruktur i Trøndelag Arbeiderparti, og at hans grense går ved Kjerkol, ikke ved Giske.

Det er vanskelig å ta inn over seg alt som skjedde på fylkesårsmøtet på lørdag. Men vi kan i det minste fastslå at valgprosessen var alt annet enn ryddig. Det som kunne vært en kjærkommen opprydding og utlufting ble i stedet til mer møkkaspredning. Det er fortsatt skitt i Trøndelag Arbeiderparti, og det lukter ille.