PROTEST: Om lag 50 delegater marsjerte ut i protest i Trondheim da Trond Giske gikk på talerstolen i Steinkjer.   Foto: Richard Sagen

Et historisk bunnpunkt for Trøndelag Arbeiderparti

Årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti hadde virkelig alt: Giske-exit, knallhard personstrid og kampvotering.

Å følge årsmøtet til Trøndelag Arbeiderparti, og ikke minst opptakten til det, har vært en selsom opplevelse. Oppriktig talt er jeg i tvil om hvor jeg skal starte når jeg nå skal forsøke å oppsummere alt som har skjedd. Om du går i tanker om å skrive manus til en film om politisk drama og spill, bør du studere dette årsmøtet for inspirasjon.

Forspill: Valgkomiteen la fram et enstemmig forslag om å velge Trond Giske til leder i Trøndelag Arbeiderparti. For Giske, som måtte trekke seg som nestleder i Arbeiderpartiet i 2018 etter flere metoo-varsler, var innstillingen en stor personlig seier. Han ble vist tillit på hjemmebane, et viktig skritt på veien mot politisk rehabilitering.

Neste akt: Flere unge kvinner i partiet står fram med historier om ukultur og konkrete episoder, historier som skapte en kjedereaksjon der AUF først trekker støtten til Giskes kandidatur, hvorpå valgkomiteen også vraker sitt opprinnelig forslag. Giske er plutselig ute av kabalen.

Dramatisk høydepunkt (foreløpig): Trond Giske kaster kortene. Ikke nok med at han slår fast at han ikke vil akseptere eventuelle benkeforslag på ham som fylkesleder, han varsler også at han ikke vil be om ny nominasjon til Stortinget. Med andre ord: Trond Giskes lange politiske karriere går mot slutten. I et intervju med Adresseavisen sier Giske at han ikke føler han har noe annet valg, at «situasjonen med at hvem som helst kan anklage meg for hva som helst uten krav om dokumentasjon, ble for vanskelig».

Her kunne en anstendig politisk thriller gått inn for landing. En historie om en mektig og omstridt politikers dramatiske exit.

Men det stopper ikke her. Dramaet fortsetter. Nå med valgkomiteens leder Arild Grande i hovedrollen. I løpet av et fem timers langt møte legger valgkomiteen fram sin nye innstilling. Overraskelsen er stor. Favoritten til å overta Giskes lederkandidatur, den profilerte stortingsrepresentanten Ingvild Kjerkol fra Stjørdal, står ikke på lista. I stedet foreslås Marit Bjerkås, varaordfører i Rennebu og medlem av fylkestinget, som den nye lederen.

Snart lekker det ut opplysninger fra valgkomiteens interne drøftinger. Arild Grande hadde blant annet vist til en tekstmelding han har mottatt, med påstander om at Kjerkol også har gjort seg skyldig i trakassering og maktmisbruk. I sitt innlegg på årsmøtet, bekrefter Grande at han ikke kunne stille seg bak Kjerkols kandidatur - av personlige årsaker, som han sier.

NEDERLAG: Valgkomiteens leder Arild Grande konstaterer at Ingvild Kjerkol er valgt til ny fylkesleder.  Foto: Richard Sagen

Kjerkol, på sin side, går til fullt frontalangrep på Grande, og omtaler hans manøver i valgkomiteen som tidenes politiske tjuvtriks. I valgdebatten rettes det flere beskyldninger mot Grande fra Kjerkols støttespillere, der hans behandling av Kjerkol ble kritisert nådeløst.

Før vi kommer til valget, kampvoteringen mellom Kjerkol og Bjerkås, må det nevnes at årsmøtet inneholdt en rekke andre dramatiske høydepunkt. For vi må jo ikke glemme Trond Giske oppe i alt dette. Han dukket først opp i Trondheim, der den sørlige kohorten av årsmøtet holdt til. Han smilte og fleipet, og varslet at han ville holde tale på årsmøtet. Så forsvant han plutselig, for så å dukke opp i Steinkjer - der den nordlige delen av årsmøtet ble avviklet.

Hvorfor reiste han nordover? Det kan vi ikke vite, men på den måten slapp han i alle fall å selv være vitne til at et femtitalls delegater - mange av dem AUF-ere - marsjerte ut av salen i Trondheim i protest da han holdt sin tale.

Tilbake til valget: Kjerkol blir valgt som fylkesleder med god margin. Bjerkås blir i stedet leder av kvinnepolitisk nettverk i Trøndelag, og får plass i fylkesstyret.

Da begynte det kanskje å roe seg? Å nei da! Arild Grande varsler at han vil følge opp påstandene om at den nye fylkeslederen har bedrevet trakassering og maktmisbruk, i en gjennomgang med partiet sentralt. Med andre ord, bråket og striden i Trøndelag Arbeiderparti fortsetter.

Epilog: Det er vanskelig å beskrive hva vi har vært vitne til. Det som slår meg er at Trøndelag Arbeiderparti framstår som en branntomt, en rykende ruin. Eller som Trondheims ordfører Rita Ottervik sier det - partiet er på et nullpunkt. Konklusjon: Arbeiderpartiet i Trøndelag er på Ground Zero.