Kulturminister Abid Raja (t.h.) møtte Azra Halilovic og Theresa Opoku (t.v.) til samtale blant annet om hverdagsrasisme. Nå minner Halilovic Raja på hun sa.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Hei, Abid! Vi møttes på Olavsfest, husker du det?

Kulturminister Abid Raja: Det er på tide å stille tydeligere krav til integrering og representasjon av minoritetsbefolkningen i kunst- og kulturfeltet.

Da vi møttes under Olavsfest i juli i år, forsøkte jeg å gjøre deg oppmerksom på hvor dårlig det står til når det gjelder representasjon i ulike kunst- og kulturinstitusjoner i Trøndelag, altså hvor få med minoritetsbakgrunn som er med i styre og stell. Jeg håper at både du, de institusjonene det gjelder, og alle trøndere skjønner alvoret. Jeg kommer tilbake til hvorfor dette er viktig, men først en liten faktasjekk.

LES OGSÅ: Hjertet som sluttet å slå

Ved inngangen til 2017 hadde 9,6 prosent av befolkningen i Norge ikke-vestlig minoritetsbakgrunn, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Likevel er vi ikke i nærheten av å se det tallet representert blant ansatte, ledere, redaktører, publikum og styremedlemmer i våre trønderske kultur- og medieinstitusjoner. Institusjoner som skal fange og formidle tida vi lever i, som skal være relevante og betydningsfulle for hele den trønderske befolkningen – i alle fall på papiret.

Azra Halilović er spaltist i Adresseavisen.   Foto: Espen Bakken

I januar i år kontaktet vi i kunst- og kulturplattformen «Anna & Azra bretter opp ermene» et stort antall trønderske kultur- og samfunnsinstitusjoner for å høre hvordan det sto til med minoritetsrepresentasjon. Vi spurte om antallet med ikke-vestlig bakgrunn blant ansatte, i ledelsen og i styrer. Vi fikk svar fra alle – bortsett fra mediehusene Adresseavisen og Nidaros. Tallene vi fikk inn, var ikke så enkle å sammenligne, bortsett fra når det gjaldt styresammensetning. For når vi ser på hvem som sitter med makta og legger føringene for kulturlivet, er tallene krystallklare: Av 105 styrerepresentanter hadde kun én minoritetsbakgrunn.

LES OGSÅ: Det er lite attraktivt å være kvinne i offentligheten

Styrene til de store kulturinstitusjonene er oppnevnt av eierne, og der er Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune blant de største. Leder i hovedutvalget for kultur i fylkeskommunen, May Britt Lagesen (Ap) sitter selv i en rekke av disse valgkomiteene. Hun innrømmet at tallene ikke holder mål og lovet bot og bedring da vi snakket med henne i februar: «Jeg mener at kulturfeltet vil bli styrket gjennom et mangfold av stemmer og perspektiv. Det er hovedgrunnen til at vi legger oss paddeflate, og vi ser helt klart at dette må det gjøres noe med. Vi er nå inne i en ny periode med generalforsamlinger og valgkomitearbeid, derfor må man på kort sikt ta det med inn i disse drøftingene,» sa hun til annaogazra.no.

LES OGSÅ: Du møter henne på skolen, på legekontoret, på butikken, på kafé, i marka på tur

Likevel fant ikke valgkomiteen for verken Trøndelag Teater eller Olavshallen plass til noen minoritetsrepresentanter i de nye styrene da de avholdt generalforsamling nå i vår. Det til tross for at fire av de fem eiervalgte representantene i Trøndelag Teaters styre er nye. Det som er like underlig, er at Adresseavisen heller ikke stiller noen spørsmål rundt dette. Hvis institusjonene ikke stilles kritiske spørsmål, er det stor sjanse for at representasjon ikke blir tatt på alvor.

LES OGSÅ: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

Hvilke konsekvenser får det om en statsstøttet institusjon ikke reflekterer det mangfoldet som er i samfunnet? Ofte er det slik at dersom man risikerer økonomiske konsekvenser, skjerper man seg. Så kulturminister Abid Raja: Kanskje er det på tide å stille tydeligere krav når det gjelder integrering og representasjon i kunst- og kulturfeltet? Finn ut hvordan institusjoner kan få kjenne på konsekvensen dersom de ikke fyller disse kravene! Krev at institusjoner tar sitt mandat på alvor! Om du, kulturminister, ikke krever dette, så hjelper det ikke stort hvor mange ganger jeg eller andre ildsjeler roper om dette.

LES OGSÅ: «Takknemlig for alt jeg fikk, svelget jeg følelsen av å ikke høre til»

Så tilbake til hvorfor det er viktig at vi alle blir representert. For det første så bidrar vi alle, vi betaler skatt og er med på å holde hjulene i gang. På den måten kan vi stille krav til det offentlige. Men dette handler også om å ha et mangfoldig samfunn. Det betyr et samfunn der det er en selvfølge at vi alle ser vår hudfarge, våre historier, vårt liv, vår kompetanse, representert. Norge har gått gjennom en kraftig endring. Det blir nok aldri slik det en gang var. Det flerkulturelle samfunnet er en virkelighet, lik det eller ikke. Da bør vi passe på at utenforskap ikke spenner føttene på oss, for vi ønsker alle et godt og bærekraftig liv. Kunst og kultur er en unik møtearena for ulike menneskesyn, perspektiver, kunnskap og erfaringer. For at dette skal kunne være virkeligheten også i Trøndelag, må kulturministeren ta grep.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter