Rødt kort og dårlig forbilde: Vi krever at idrettshelter skal være gode forbilder. Kulturfolk derimot, kan nesten gjøre hva de vil uten at vi trekker fram idol-kortet.   Foto: Richard Sagen

Ja til elendige forbilder

Å være et godt forbilde, en rollemodell av hel ved kan være et slit. Heldigvis lykkes ikke alle.

Når mennesker blir kjente fordi de er gode i idrett eller for å se ut som ei Disney-dukke, forventes det at de også er gode forbilder for ungdommen. Derfor blir det skandale når de gjør eller sier noe som kan bederve et ungt sinn.

Men det var jo ikke det Petter Northug hadde i tankene da han bestemte seg for å bli best på ski, at han parallelt måtte bli en støpning produsert av 90 prosent snusfornuft og 10 prosent vassgraut. Det var heller ikke derfor Sophie Elise Isachsen begynte å dele ærlige historier på bloggen sin, om mobbing, angst og nye brystimplantater, for at hun skulle bli ei dame som tenåringsjenter kunne se opp til.

Influenceren Sophie Elise Isachsen har gjort big business av å være en "dårlig rollemodell". Her er hun, i kraft av å være forfatter, avbildet i forbindelse med et seminar om sakprosa til unge lesere.  Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Det er vel nettopp hennes mørke sider (og hardt arbeid) som har gjort henne til feministikon og businesskvinne som tjener millioner. Nærmest fra dag én har hun blitt konfrontert med at hun med alle sine skjønnhetsoperasjoner burde skamme seg over å være et så dårlig forbilde for ungdom. Hun deltok til og med i NRKs Debatten og forsvarte påstanden om at hun er «Norges dårligste og farligste forbilde». Men 25-åringen fra Harstad har aldri ønsket å være et forbilde. Hun er ganske artig når hun i et blogginnlegg i 2012 beskriver hva hun tror forventes av en god rollemodell:

- Jeg vil IKKE være et forbilde – for et forbilde skal jo være perfekt, sant? (…) Men det blir så teit når noen av dere skal kommentere «Du er et dårlig forbilde fordi du viser kløft/tar solarium/drikker alkohol». Okei - hvorfor det? Jeg kan gjerne sitte inne med turtleneck-genser, bleik som et gjenferd og spille Monopol med familien på lørdagene altså, men det blir så FEIL.

Hun beskriver videre at det skal lite til før ryktet blir dårlig.

- Et bilde med kløft og BAM, jeg er verdens verste person.

Det var ikke unaturlig at selvbiografien hennes, som også fikk gode anmeldelser, hadde tittelen «Forbilde».

For mange er Sophie Elise et feministikon og en fri stemme, en å se opp til. Her er hun avbildet etter en debatt på Arendalsuka i 2015.   Foto: Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Men hvis du tjener gode penger på å være kjent, burde du likevel føle et visst ansvar for å være et positivt idol?

Det er innlysende at arbeidsgivere og sponsorer ikke ønsker at du skal være en lovbryter eller på andre måter opptre som en narr. Det er dårlig markedsføring. Publikum kan derimot ikke kreve at alle som stikker fram hodet, skal være noen å se opp til.

Midtnorsk debatt: Heller en megler som forteller gladnyheter enn nyheter om boligskatt

Likevel virker det som om nordmenn stiller spesielt høye krav om høy moral og god oppførsel hos idrettshelter. Vi er tross alt et land hvor vi setter sport høyere enn Einstein, Jesus og statsministeren, og hvor det er viktigere å få sendt poden på fotballtrening enn å pugge gangetabellen. Kanskje er vi spesielt opptatt av at skiløpere skal være perfekte. Muligens handler det om at vi assosierer langrenn med norsk pietisme: Et blodslit med klabb og motbakker som til slutt bærer frukter. Og om fortidens medaljevinnere, råskaller fra bygda som gikk femmila etter flathogsten. Skistjerner sidestilles nærmest med gutta på skauen, motstandsmenn med karakter som kjempet for fedrelandet.

Midtnorsk debatt: Fikk han hjelp nok til å starte et «normalt» liv?

Så da Petter Northug la det store egget for ei drøy uke siden, ble han teppebombet med skuffelse. BAM – så gikk forbildet opp i røyk. Det kornete bildet av Northug, med bøyd hode bak rattet i Jaguaren, sendte et gys gjennom det norske folk. Kan det virkelig være sant? Nå er han siktet for kjøring i ruspåvirket tilstand, fartsovertredelse og narkotikalovbrudd.

Bak Eggen: Northug er kåret til den nest største i Adressas kåring av Trøndelags 25 største idrettshelter gjennom tidene.   Foto: Richard Sagen

For et koronatrøtt publikum ble det endelig noe annet å snakke om. Sosiale medier og kommentarfelt har kokt. Den ene leiren er fly forbanna på fyren. Både fordi han har satt andre i fare med uakseptabel grisekjøring og fordi han ødelegger for unge fans som idoliserer ham. Den andre leiren synes synd på «guten». Nå må vi sette en fot i bakken, vise storsinn og hegne om toillball’n. Tenne et lys og ta vare på en mann som så til grader ligger nede. Og når alt kommer til alt, «Petter er bare Petter».

Ned fra pidestallen: Når idrettsstjerner virkelig legger egget. ropes det høyt om hvor dårlige forbilder de er.   Foto: Tegning: Karl Gundersen

Midtnorsk debatt: Dumt spørsmål i kraftig vekst

For det skal de ha, de dårlige forbildene, det blir aldri kjedelig. Og er det ikke sånn at det gir oss et snev av grotesk glede når de rike og vellykkede går på trynet og må harke opp hårballer i offentlighetens lys? En selvtilfredshet over at det er noen som sliter mer enn oss selv. Vi har kanskje ikke lyktes 100 prosent her i livet. BMI-en for høy, lunta for kort, psyken labil og kontoen tom. Vi har løyet, bedratt og tatt dårlige valg. Ofte elendige rollemodeller for våre barn. Men det er tross alt flombelyste mennesker der ute på motorveien som tripper på tynnere is enn oss. Det er en trøst, når vi med janusansikt okker over hvor elendig forbilde Northug er for ungene.

Sophie Elise Isachsen ble tildelt bloggerprisen Vixen i 2017. Til høyre daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland.   Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Det snåle er at vi ikke krever at kunstnere, popstjerner og forfattere skal være hel ved. Selv ikke de som bejubles, mottar priser og offentlige penger. Kulturarbeidere kan ture fram, være forfyllede, asosiale, angstridde mennesker som styrer økonomien i grøfta, begår kriminelle handlinger eller henger ut familien uten at en hel offentlighet gnåler om hvor katastrofale forbilder de er. I kulturlivet er det fritt fram for «Petter er bare Petter»-mentalitet. Vi hadde neppe hatt Jokke, Bjørneboe, Munch, Knausgård, Hjorth, Solstad eller Satyricon - hvis de hadde vært harmoniske sølvgutter og Margrethe Munthe-piker. Unge kunstspirer bryr seg vel katta i at Odd Nerdrum ble dømt til fengsel (og senere benådet) for ikke å ha betalt skatt.

Ikke det beste forbildet: Forfatter Vigdis Hjorth tok utgangspunkt i seg selv da hun skrev om alkoholisme i «Hva er det med mor». Nå er hun aktuell med en ny roman, «Er mor død», om den uperfekte morsrollen.   Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Hva de presterer, er til sjuende og sist viktigere enn hva de bedriver etter kontortid. Og det tror jeg barn og ungdom også tenker om sine idrettsidol. De unge er ofte kloke, tilgivende og ser stort på det. Som min datter uttalte da hun snappet opp Northug-saken: - Det var kanskje ikke så lurt av Petter å kjøpe seg en sånn racerbil. De kjører jo så fort, sånne biler.

Jokke (Joachim Nielsen) ble ikke mest kjent for å være en god rollemodell.   Foto: Terje Eidsvåg