Petter Northug ble «roastet» i teltet i «Dødens dal» i fjor. - Petter Northugs triste historie bør være en mer enn sterk nok grunn for idrettsorganisasjonene til å se nærmere på sine systemer for forberedelse og oppfølging av tidligere utøvere i den sårbare tiden etter toppidretten, skriver vår gjestespaltist.   Foto: Rune Petter Ness

Fikk han hjelp nok til å starte et «normalt» liv?

Soldater får kvalifisert oppfølging når de kommer hjem fra krigsområder, Lotto-millionærer får hjelp og rådgivning for livet etter den store premien. Men hva skjer med våre idrettsstjerner når karrièren er over?

Petter Northugs nye drama aktualiserer spørsmålet. Hans historie kan tyde på at det er mye å hente på «debriefing» og oppfølging også når våre sportshelter skal etablere seg i en «normal» hverdag. Eller rett og slett livsmestring, som det nye skolefaget heter.

Vi bør spørre idrettens organisasjoner, Olympiatoppen og særforbundene, hvordan de forbereder utøverne på tiden etter karrieren, og hvordan de følger dem opp i overgangen til livet etterpå. Etter den aktive tiden med tett oppfølging på heltid, nært kameratskap, hyllest og popularitet kan tiden etterpå for noen føles som en stor tomhet.

LES OGSÅ: Ikke et forbilde

Det Petter har gjort er naturligvis totalt uakseptabelt, skriver gjestespaltist Siri Wahl-Olsen.   Foto: Espen Bakken

Olympiatoppen har sine opplegg for utdanning og karrièreplanlegging underveis i idretts-løpet. Men mye tyder på at oppfølgingen av de som har forlatt toppidretten, ikke er god nok. En undersøkelse NRK i fjor gjorde blant eliteutøvere som hadde lagt opp i årene 1994-2019, viste at bare en av fire opplevde å bli kontaktet av idrettens organisasjoner etterpå. Av de 142 som svarte, oppga 40 prosent at de hadde fysiske plager de mente hadde sammenheng med idretten. Av de som hadde plager, fikk bare 18 prosent oppfølging. Sju prosent oppga at de hadde psykiske plager.

Bryteren Jon Rønningen som hadde eventyrlig sportslig suksess, har fortalt om 15 år med angst og tung depresjon etter at karrièren var over. For den som bruker oppvekst og ungdomsår, står i press og krav om ytelse og disiplin og forsaker et vanlig ungdomsliv, blir det lite anledning til å bygge opp relasjoner utenfor idretten. Ikke alle er så heldige som gamle RBK-stjerner som fortsatt kan dyrke det gamle kameratskapet på «Brakka».

BAKGRUNN: Northug: - Politiet fant kokain hjemme hos meg

Kanskje kan Petters fall forklares i en slik sammenheng? Har han hatt gode nok rådgivere når han skulle bygge opp sitt nye liv utenfor skiidretten, og hva har Olympiatoppen og Skiforbundet av system for å bidra med av sosial og mental forberedelse og oppfølging? Man trenger ikke være psykolog for å forstå at det kan være en stor utfordring å skape seg en ny tilværelse etter toppidretten, ikke minst å etablere gode sosiale relasjoner utenfor idretten. Petter Northug har nok virket som et trekkpapir på folk som gjerne vil skinne i glansen av den tidligere stjernen, slik rapporter fra Oslos uteliv tyder på. Slike folk er ikke nødvendigvis de beste støttespillerne når det røyner på.

Han var i ferd med å skape seg et nytt liv etter sin eventyrlige langrennkarrière. Han flyttet til Oslo og etablerte seg som business-mann, samtidig som han ble en dyktig ekspertkommentator på TV 2. Til høsten skal han debutere som programleder i en ny serie på samme kanal. Utad så alt bra ut for en av norsk idretts største profiler gjennom tidene.

LES KOMMENTAREN: Forferdelig for Northug, trist for oss som ser på

Så kom den store smellen før helgen, den andre for Petter. Den er langt alvorligere enn den første, da han fyllekjørte og krasjet i autovernet på Dalgård. Nå er han siktet for råkjøring i ruspåvirket tilstand og oppbevaring av narkotika. Det er ikke bare «en stor feil», som han skrev på sin Instagram-konto. Det er uhyre alvorlig og kunne ha endt enda verre, i verste fall med tap av eget eller andres liv. Det ender garantert i rettssalen.

Det Petter har gjort er naturligvis totalt uakseptabelt. Forrige gang ble han av mange tatt til nåde igjen etter å ha vist dyp anger, sonet 50 dager med fotlenke og ha gjort et fenomenalt sportslig comeback. Denne gangen blir det nok vanskeligere selv for de mest trofaste Northug-fans å tilgi den tidligere stjernen. Man kan lure på om han overhodet lærte noe av den alvorlige hendelsen i 2014.

LES OGSÅ: TV 2 skal diskutere fremtiden med Northug: – Dette er en alvorlig sak

Mens mange har det travelt med å fordømme Northug, maner andre klokelig til å vise ham omsorg og omtanke. Det er ingen tvil om at han opplever sitt livs verste krise og at han står i fare for å tape det han har bygget opp av popularitet, omdømme og økonomi. Det er mulig å fordømme hans handlinger og samtidig ta vare på mennesket. Vi bør også forsøke å forstå hvordan han kunne sette seg selv i en så håpløs situasjon. Igjen. Ikke for å unnskylde og frata ham ansvar for det han har gjort, men for å lære noe om overgangen fra stjernestatus til et tilnærmet normalt liv. Hvis han bruker kokain, kan han ha større problemer enn mange har vært klar over. Det er sterkt avhengighetsskapende.

Petter Northugs triste historie bør være en mer enn sterk nok grunn for idrettsorganisasjonene til å se nærmere på sine systemer for forberedelse og oppfølging av tidligere utøvere i den sårbare tiden etter toppidretten. Kanskje kan de forhindre at nye stjerner havner i en tilsvarende tragedie som vår største skistjerne har gjort.

siriwahlolsen@gmail.com

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter