Dersom alt vi irriterer oss over, skulle forbys, ville det ikke vært mye igjen som var lovlig, skriver spaltist Helle Moen.   Foto: Sindre Vartdal

Dette irriterer meg intenst. Men jeg har en løsning på problemet

Jeg vil gjerne fortsatt kunne svippe meg elegant gjennom byen på vei til neste møte. Vi må unngå at elsparkesykler forbys.

La meg bare si det rett ut: Jeg liker el-sparkesykler. De gjør at jeg slipper å beinfly gjennom byen når jeg er ute i seneste laget. Det er enkelt å finne en ledig sparkesykkel, og fort gjort å betale for bruken gjennom en mobilapp. Dessuten er de gøye å kjøre, også for damer i sin beste alder i drakt og høye hæler!

El-sparkesyklene er blitt en del av mobilitetssystemet i byene, og de dekker sammen med bysykler behovet for mikrotransport, det som ikke dekkes av andre reisemetoder.

Men jeg misliker intenst at de lager kaos i bybildet, og at de ligger henslengt og hindrer normal passasje, ikke minst for svaksynte og bevegelseshemmede.

Akkurat da synes jeg at dette skulle vært forbudt, og det er jeg nok ikke alene om.

Helle Moen er spaltist i Adresseavisen.   Foto: Terje_Svaan Terje Svaan

LES OGSÅ: Fjern skiten straks!

Men dersom alt vi irriterer oss over skulle forbys, ville det ikke vært mye igjen som var lovlig! La oss snu på problemstillingen. I stedet for å forby og straffe dårlig oppførsel, hva med å heller oppfordre til og belønne den oppførselen vi ønsker?

Vi mennesker er skrudd sammen ganske enkelt. Vi elsker for eksempel å få belønninger og vinne noe, selv om belønningen ikke skulle stå i forhold til innsatsen vi legger inn. Tenk bare på hvor vanskelig det er å avslutte et dataspill når det går bra! Du får små og store premier underveis, og hvert plingeling eller digitalt hurra gir deg godfølelse og lyst til å fortsette litt til.

Dette kan vi bruke bevisst når vi lager produkter og tjenester, slik at folk får lyst til å gjøre det som er riktig.

Les mer: Beboer og politiet fortviler:- De står overalt. Barn må gå ut i veien for å komme seg forbi

Det finnes flere eksempler på dette. Det mest kjente er kanskje flaskepanten, hvor man ved å samle sammen og levere tomflasker på riktig sted får en liten sum som kan tas ut i kontanter eller doneres til et godt formål. Det siste gir forresten dobbel godfølelse – du har gjort noe riktig ved å levere flaskene, og du har hjulpet noen som trenger det.

Dessverre forsvinner ofte riktig atferd når belønningen blir borte, og etter at det ble slutt på pant for glassflasker, synes mengden glassbrodd å ha økt betraktelig.

Derfor må man tenke langsiktig når man designer løsninger for atferdsendring, og sørge for at følelsen av å være snill og flink holdes ved like.

Les også debattinnlegget: Skrot sparkesykkelordningen nå!

Et annet virkemiddel er å bli sammenlignet med andre. I mange treningsapper blir tiden du bruker på å løpe en viss strekning sammenlignet med beste tid, og de fleste blir skikkelig motivert til å ta i litt ekstra. Det samme gjøres av noen strømleverandører for å gjøre oss bevisst på eget strømforbruk sammenlignet med gjennomsnittet.

Vi kan også benytte oss av noen medfødte ryggmargsreflekser de fleste har, som f.eks. å unngå noe vi synes er ekkelt. For å minne folk på å vaske hendene godt etter toalettbesøk kan vi lime virus-lignende figurer på døra – det trigger en æsj-reaksjon som får oss til å tenke oss om.

For å få oss til å holde avstand og ikke sitte på alle setene på flyplasser, er det noen som har testet ut å ha et bilde av en søt bamse på setet i stedet for å bare dekke det til med teip. Folk med slitne bein bryter dessverre ofte teipen, men hvem setter seg på en bamse?

LES OGSÅ: Sparkesykkel-selskap vil ha med bransjen på opprydning

Så hvordan få slutt på villparkeringen av el-sparkesykler? Vi kunne bruke belønnings-effekten ved å gi bonuspoeng når sykkelen parkeres riktig. Vurderingen kan gis av nestemann som leier sparkesykkelen, som kan gi poeng ut ifra hvor bra den er plassert. Bonuspoengene kunne brukes til rabatt på neste tur, eller kanskje i et samarbeid med en kafé for en gratis godbit? Dette kan kombineres med en straff - dersom man slenger sykkelen fra seg, mister man poeng.

Fyllekjøring er jo forbudt, men hvis folk må løse en litt vrien gåte etter klokken 21 om kvelden, ville det kanskje bidra ytterligere?

Det er sikkert svakheter i eksemplene mine, og man må nok bruke flere metoder i kombinasjon for å få knekt nøtta. Poenget er å vise at vi ved å skaffe innsikt i hva som skal til for å få folk til å ta riktige valg, kan lage bedre løsninger.

Da kan vi unngå irritasjon og i verste fall forbud mot produkter og tjenester som egentlig er nyttige og gode, og jeg kan fortsette å svippe elegant gjennom byen på vei til neste møte.

Har du gode eksempler og ideer til hvordan vi kan endre adferd uten å måtte komme med forbud og straff? Da håper jeg du vil dele dem med alle andre, slik at vi kan få en hverdag fri for irritasjonsmomenter. Fortsatt god sommer!

Helle Moen er spaltist i Adresseavisen. Til daglig er hun regiondirektør i EGGS Design i Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno