Det er mye fint og noe stygt å si om norgesferie. Fra vær og vind til mat langs veien, service, prisnivå og smittevern. Siden mange alt har tatt for seg disse temaene, vil jeg konsentrere meg om det som ifølge et idiotisk munnhell ikke skjemmer noen: Navnet. Det er klart navn skjemmer. Få, om noen generasjoner med nordmenn, har vært dårligere på navn enn oss som lever nå.

Da tenker jeg ikke på navnestatistikker som bekrefter at nordmenn er lette å lede til moteriktig jåleri, slik at regjeringen om 30–40 år sannsynligvis låter som en deltagerliste fra Paradise Hotel fra 2020-tallet. Nei, jeg tenker på navnene på stedene og fylkene som millioner av oss har rullet forbi på ferd i vårt nærmeste og for mange litt nye ferieland.

Ta for eksempel den nye kommunen Fjord i Møre og Romsdal. Det låter som en romanfigur av Dag Solstad, og framstår som et fantasiløst antiklimaks etter å ha besøkt fylkets vannkanter ved Romsdalsfjorden og Eresfjord. På veien sneiet jeg innom det nye fylket som har valgt å kalle seg Innlandet. Bare navnet gir trang til å dra til kysten fortest mulig.

Der har like snusforvirrede Vestland mye fint å by på, men navnet får meg til å skjemmes over å være fra en tid som risser nye navn inn i historien slik. Sånn sett var det en lettelse å komme hjem til Trøndelag, selv om det gikk gjennom Heim og Orkland. De nye lokale kommunenavnene kunne tross alt vært verre.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg