Kontraster: Amfi og COOPs nye kjøpesenter med leiligheter på toppen rager opp over trehusbebyggelsen i Rørvik.   Foto: Torger Ramfjord (fo2rger)

Det er den pokkers Utviklingen

Korona-sommeren 2020 har nordmenn i hopetall oppdaget sitt eget land. På Facebook legger de begeistret ut bilder av naturskjønne steder de har besøkt. De må ha sett mye stygt også.

Men det er ikke mye å skrive hjem om. Det uskjønne langs veiene blir ikke lagt ut på sosiale medier. Lofoten er blitt det nye Syden, i år har tilsynelatende «alle» besøkt øygruppa der fjellene rager bratt opp av havet. Litt klaging blir det når folk sørfra bakser seg nordover i bobilene sine, for eksempel over at Nordkapp ligger for langt nord. Men ellers har jeg ikke sett stort annet enn høystemt lovprising av vår vakre natur denne spesielle sommeren.

LES OGSÅ: Rødt for fare!

- Det er vel utviklingen, konstaterte en gammel skolekamerat lakonisk i FB-gruppa for oss som begynte på folkeskolen rundt midten av forrige århundre. Altså ikke i moderne tid. Den begynte omtrent i fjor, ifølge tidsregningen til dagens unge journalister.

Skolekompisen kommenterte en rekke dagferske bilder som en annen kamerat hadde lagt ut fra vårt hjemsted. Han har ikke vært hjemme på noen år og kunne knapt kjenne seg igjen. De lave trehusene som fortsatt står igjen, er omgitt av høye bygg der glass og betong dominerer. Fra kirkehaugen der vi før hadde fritt utsyn sørover i skipsleia, ser vi nå forretningsbygg med leiligheter på taket. En stor del av tettstedet er sperret av fra sundet og havet som gjorde at stedet en gang fortjente betegnelsen kystby.

I barndommens gate ned mot fjærasteinene er det kommet opp en koloss. Den har sprengt seg ned mellom trehusene som fortsatt står igjen i gata. Med to superhøye etasjer for forretninger og tre etasjer med leiligheter oppå der, strekker senteret seg høyt over den maksimale byggehøyden som er tillatt etter reguleringsplanen. Men noe må man jo ofre for at den Thon-eide Amfikjeden og stedets Coop skal etablere et butikksenter i det gamle sentrum.

LES OGSÅ: Hvor lenge skal ofrenes helse være avhengig av milde givere?

Så politikerne ga dispensasjon, og nå blir mastodonten stående der for all fremtid. At den bryter brutalt med det lokale særpreget og den øvrige bebyggelsen i nabolaget, var nok ikke viktig nok. Noe måtte gjøres for å redde detaljhandelen på stedet, og utbyggerne ville ikke ha bygget om de ikke hadde fått plassere leilighetene på toppen. Uten leiligheter blir ikke butikksenteret lønnsomt, forklarte en sentral lokalpolitiker meg da jeg var hjemme på besøk i sommer.

Det er smertelig å henge ut mitt hjemsted. Men Rørvik er ikke det eneste eksemplet på små byer og tettsteder som har gitt etter for utbyggeres press. Langs hele kysten, og i innlandet med, ligger forvokste kjøpesenter presset inn mellom eksisterende bebyggelse. Det ser ikke ut til at politikerne vil lære av åpenbare feil som er begått andre steder.

Rørvik er ikke alene om ikke å ha selvtillit nok til å forbli en liten kystby. På altfor mange tettsteder har lokalpolitikerne følt seg mer eller mindre presset til å gå på akkord med lokal byggeskikk og identitet, for å trekke til seg noen av de store butikkjedene. Hvis pengesterke utbyggere ikke får det som de vil ett sted, er det alltids et annet tettsted som står klar med sentrale tomter.

Det er dette noen velger å kalle Utviklingen.

LES OGSÅ: Jo styggere Tiller blir, jo penere blir resten av byen

Utviklingen er også folketomme gamle sentrumsgater med mørke vinduer, det er Rema, Bunnpris og Kiwis uniformerte fasader. Men de er ikke de verste. Det er heller ikke Amfi-kjeden, som har varierte og stedvis nesten pene bygg. Et skrekkens eksempel på «same size fits all»-tenkningen er de massive stål- og glassfasadene til Biltema-kjeden. De er like enten de står i Steinkjer eller Hallingdal.

Jeg er fullstendig klar over at ingen kan leve i et museum uten forandringer. Hver generasjon må få sette sitt preg på sine omgivelser. Det er lett å bli nostalgisk om hjemstedet man flyttet fra i ung alder. Men selv et mer objektivt øye kan se at ikke alt som kalles utvikling, er heldig. Utvikling er ikke noe som kommer av seg selv. Den kan ta andre retninger enn det som er tilfelle andre steder. Det trengs ingen revolusjon, men politisk mot og evne til å se andre muligheter for å utvikle det lokale sentrum på egne premisser.

Ellers kan den pokkers Utviklingen føre til avvikling av det miljøet og de verdiene mange ønsker å bevare.

siriwahlolsen@gmail.com

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

siri wahl-olsen 
        
            (Foto: Espen Bakken)

siri wahl-olsen  Foto: Espen Bakken