Kanye West under Øyafestivalen i 2011.   Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM

Kanye West og den vestlige sivilisasjons undergang 

Rapperen Kanye West vil bli president. Hvorfor skulle han ikke få til det, egentlig?

Morgenen etter Donald Trumps valgseier i 2016 – i et forsøk på å understreke at «nei, nå går det jaggu åt skogen, dere» – formulerte jeg en fiktiv, satirisk nyhetsartikkel fra år 2030, med overskriften: «Kanye West blir president i USA».

Nå om dagen leser jeg faktiske overskrifter om at «Kanye West vil bli president i USA».

Kanskje velger du å avfeie dette som et PR-stunt, eller som enda et eksempel på hvor amerikanske amerikanerne er. For meg er dette det endelige beviset på noe jeg har fryktet lenge: At virkeligheten har gjort satire totalt overflødig. I alle fall min satire. Ja, nå har det jaggu gått åt skogen, dere.

Om du ikke er spesielt bevandret i amerikansk hiphop, så er Kanye West en rapper og musikkprodusent fra Chicago, som med svært jevne mellomrom har toppet hitlister verden over de siste to tiårene. Han er et selverklært geni, den selvutnevnte «stemmen til en generasjon» og er kjent for å si ting som at hans største sorg her i livet, er at han aldri vil kunne se seg selv opptre live.

Kanye West har tidligere vært Trump-tilhenger. Nå har han snudd.  Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix

Det sitter fortsatt langt inne å tro at en mann som har «rapping» som sin fremste politiske kvalifikasjon, skal kunne hevde seg i presidentkampen. Men det sitter ikke så langt inne som det strengt tatt burde. For faktum er dessverre at vi nå er nødt til å ta dette alvorlig. Populærkulturelle skikkelser med messiaskomplekser er jo ikke lenger en helt fremmed skikkelse på det ovale kontor.

Dette er et tegn på at konsekvensene av Donald Trumps presidentskap kan bli langt mer alvorlige enn hva Donald Trump selv måtte finne på. Jeg mistenker nemlig at Trump har åpnet opp en dør som vil være svært vanskelig å lukke etter ham. Terskelen for hvem som kan utfordre for presidentskapet i USA kan være irreversibelt flyttet, og dermed lever vi kanskje snart i en verden hvor enhver TikTok-kjendis har potensial til å utløse en atomkrig.

Midtnorsk debatt: Ja, du skal være en kjip foresatt

Det finnes rasjonelle stemmer som liker å tone ned dette. De liker spesielt å trekke frem Ronald Reagan som et eksempel på at det ikke er første gang en popkulturell skikkelse får politisk makt – og at Reagan attpåtil hadde et og annet og fare med. Men å sammenligne Donald Trump eller Kanye West med Ronald Reagan, blir som å sammenligne Lionel Messi med Gunnar Halle.

Ja, Reagan var skuespiller. Men han var aldri et populærkulturelt ikon. Navnet «Reagan» stod ikke i diamantbelagt gullskrift på taket av en av New Yorks høyeste bygninger. Reagan gikk ikke inn i valgkampen i 1980 som et allerede etablert, medieskapt symbol på rikdom og forretningsevne. Han måtte derfor bevise at han hadde noe i politikken å gjøre, først og fremst ved å drive politikk. Han var ikke en vandrende attraksjon i seg selv, og ville neppe sluppet unna med å erstatte all faktisk argumentasjon med ordet «great», for eksempel.

President Donald Trump, her i full kamp med ei kulepenn.  Foto: Pablo Martinez Monsivais, AP

Det er åpenbart at Trumps ekstreme kjendisstatus har vært med på å gi ham fritak fra å oppfylle de samme kravene. Kanye Wests ekstreme kjendisstatus alene, bør derfor være grunn til å ta ham alvorlig når han sier at han vil bli president. Når det i tillegg eksisterer en utbredt forakt for politikere som har jobbet som politikere, er det all grunn til å frykte den stadig mindre satiriske overskriften «Kanye West blir president i USA».

Midtnorsk debatt: Et forsvar av agurksesongen

Jeg mener vi har all grunn til å være redde for dette her hjemme også. Ting som skjer over dammen, har en tendens til å komme drivende over hit. Vi har for lengst latt oss erobre av McDonalds. Nå mener jeg vi må stå samlet som aldri før, for å hindre Kanye West i å gjøre det samme.

Jeg vil ikke ha OnklP som statsminister, på samme måte som jeg ikke vil ha Admiral P som admiral i den norske marine. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg vil at rapperne mine skal rappe.