Beryktet: Charlottenlund kirke fra 1973 ble kåret til en av Norges styggeste kirker av den kristne avisen Dagen tidligere i år. Den troner karakteristisk ved en av nærbutikkene i bydelen.  Foto: Kim_Nygaard

Bydelen meglerne nesten klarte å fjerne

Den har skolene, idrettslaget og barnefamiliene. Hvis Charlottenlund får skikk på trafikken, kirka og kanskje en pub, vil Østbyens mest forvirrende bydel bli enda bedre.

Ved siden av verdens beste håndballspiller, er det særlig et par saker som har plassert Charlottenlund i mediebildet de siste åra. Det ene er trafikkaos, i Skovgård-krysset og Jakobslivegen. Det andre er økende frustrasjon hos patriotiske charlottenlundbeboere over at bruken av bydelsnavnet Charlottenlund er truet, av Jakobsli, Ranheim, Rotvoll og det som verre er. Det gjelder både som postadresse og i boligannonser.

Trafikkaos og navnerot har ført til Facebook-grupper og underskriftsaksjoner. Den ærverdige bydelen på «rett side av byen», som en pensjonist på nærbutikken uttrykker det, er som mange bydeler i Trondheim uten et klart sentrum. Skolene og idrettslaget spiller en desto viktigere rolle for populariteten hos barnefamilier. Bydelen strekker seg fra området mellom Grilstad og Rotvoll på nedsiden av E6 og oppover på den andre siden forbi skoler og kirke mot den gamle idrettsbanen på Jakobsli, et steinkast fra Estenstadmarka.

Jeg vokste opp på Charlottenlund på 70-tallet, i lavblokkene på Tunhøgda, som nå også jevnlig annonseres som Jakobsli. Jeg har knapt vært tilbake siden 80-tallet, og selv om noe er ved det gamle, har det skjedd mye i bydelen de siste 40 åra. Ikke minst rundt naboområdene Ranheim, Grilstad, Vikåsen, Overvik, Brundalen og Rotvoll.

Charlottenlund har sitt navn fra den danske skipsbyggemesteren Michael Voigt, som fikk utskilt et område fra Grilstad gård midt på 1800-tallet og ga det navn etter sin datter. Adresseavisens første historie fra Charlottenlund, i 1877, var bokstavelig talt en avisand under «Fundne sager»: «En and er optaget paa veien og indsat paa Charlottenlund i Strinden, hvor eieren kan afhente den».

Bor med Churchill: Sverre Johan Aal trives i Churchills veg, og flyttet til bydelen fordi den er barnevennlig, men håper Brundals-forbindelsen bedrer trafikksituasjonen.  Foto: Kim_Nygaard

Bydelens identitet og utvikling skjøt fart med etablering av Charlottenlund holdeplass på jernbanen mellom Leangen og Ranheim i 1899, med påfølgende villabebyggelse på det som i dag burde vært mer kjent som Nedre Charlottenlund. Mer om det senere. Bydelen skjøt mer fart på oversiden av E6 etter krigen. Tyskerne brukte også området, med bunkere og andre spor fra okkupasjonen fortsatt synlige.

Her finner vi også Churchills veg, som på en solfylt formiddag i Trondheim er så stille som bare et velpleid rekkehusfelt fra slutten av 60-tallet kan være. Her er det ingen veimessig statueriving på gang. – Har ikke hørt noe om det nei, sier Sverre Johan Aal, som er helt bekvem med å bo i en vei til ære for den britiske statslederen. Han påpeker at Roosevelts vei også er i område. Stalin derimot, fikk aldri noen vei på Charlottenlund. Til tross for noen lavblokker her og der, bor de fleste i villa, enebolig i rekke og rekkehus.

Driftslederen; Jan Engen er driftsleder i Charlottenlund Sportsklubb, her på den store kunstgressbanen på anlegget som også har flere håndballbaner.  Foto: Kim_Nygaard

Charlottenlund Sportsklubb ble startet umiddelbart etter krigen, og skulle ha feiret 75-årsjubileum i slutten av mai. Det skulle selvsagt foregå Charlottenlundhallen, hvor Sander Sagosen la grunnlaget for å bli kanskje verdens beste håndballspiller. Jan Engen er driftsleder i klubben med kontorplass i hallen som jeg var med å bygge på dugnad til åpningen i 1979. Da skrev Adresseavisen at prisen på hallen var 1,1 millioner kroner og tusenvis av dugnadstimer. – Det hadde ikke gått med dagens HMS-krav, sier Engen tørt.

Jeg husker han fra ungdomsskolen og fotballaget for ca. 40 år siden. I likhet med mange har han valgt å flytte tilbake til bydelen han vokste opp i, og aspirerer til tittelen Mr. Charlottenlund. Foruten idrettsjobben har han arrangert en rekke konserter i Charlottenlundhallen, ja til og med i Charlottenlund kirke, som i år ble kåret til en av landets styggeste av den kristne avisa Dagen.

Om sant skal sies, er ikke 70-tallskirka særlig pen, med gul betong, rød murstein og grønt panel. Samtidig er det jo ikke mange kirker med frisørsalong, eller hårstudio som det heter, vegg i vegg. Folkebiblioteket i kjelleren, som for meg var viktigere enn resten av bygget, stengte for mange år siden.

Bortenfor Bendtner: Like store hus i samme farge preger fortsatt området meglere liker å kalle Jakobsli.  Foto: Kim_Nygaard

En veldig fin bydel å vokse opp i. Det eneste som mangler er å få orden på trafikken og en pub, sier Engen. Som de fleste vi møter på vår vandring på Charlottenlund er Engen positiv til planlagte tilvekster i nabolaget med boliger på Overvik og Rotvoll. I dag har idrettslaget ca. 2000 medlemmer, to håndballhaller, to kunstgressbaner og en cageballhall på anlegget ved Charlottenlund skole. Nye beboere gir nye medlemmer og behov for utvidet anlegg, mener han.

Fritidsklubben Chappa (ungdommen kaller gjerne skolene og bydelen Cha) og pensjonistgrupper har plass i idrettshallen. Likevel mangler Charlottenlund et senter. Ikke kjøpesenter, for fire nærbutikker er ikke å kimse av, selv om den ene tror den ligger på Ranheim. Da Charlottenlund skole ble planlagt, meldte Adresseavisen i 1961 at det ville bli en arkitektkonkurranse, eventuelt med et tilknyttet samfunnshus. Det var rush med skolebygging i byen før innføring av niårig skole i Norge. Så da vinnerutkastet ble presentert snakket politikerne om å bygge «rimeligst mulig» og «ikke noe arkitekturmonument». Samfunnshuset ble det ikke skrevet mer om.

Sosialt tiltak: Charlottenlund gravlund som nylig åpnet løftes fram som det nye fine møtestedet i bydelen, fint beliggende mot Overvik.  Foto: Kim_Nygaard

Den beste sosiale nyvinningen i bydelen er den nye Charlottenlund gravlund, sier flere. Den ligger vakkert på det som før ble kalt Selmerjordene med tursti noen solide steinkast fra kirka, forbi det prangende huset til bydelens mest usannsynlige ex-beboer, Nicholas Bendtner. Hvorfor i all verden valgte den urbane byløva å bosette seg blant småbarnsfamilier og folk som ellers har hus i samme farge og størrelse?

Stasjonsmester; - Dette er det egentlige Charlottenlund, sier Terje Fossum som bor i tidligere Charlottenlund stasjon på Nedre Charlottenlund.  Foto: Kim_Nygaard

En gammel Charlottenlund-beboer rister på hodet over folk som kaller Charlottenlund for Jakobsli, har to biler og bygger på i høyden der folk før klarte seg med én bil og tok mer hensyn til naboene. Irritasjonen over navneforvirring er ikke mindre ved bydelens opprinnelse. – Det er dette som er det egentlige Charlottenlund, sier Terje Fossum, som holder hus i gamle Charlottenlund stasjon i Sjøvegen. Han er med i aksjonen for å få tilbake Charlottenlund som postadresse og fnyser over innflyttere og eiendomsmeglere som kaller området for Ranheim. At et så staselig bydelsnavn ikke brukes enda mer, er rart. Hvorfor si Jakobsli, Ranheim eller Rotvoll, når du kan si Charlottenlund?

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg