Det å angripe politiet på denne måten er både urettferdig og uakseptabelt. Men samtidig må vi prøve å forstå hvorfor ungdom av i dag reagerer slik de gjør, skriver Daniel Johansen.  Foto: Håvard H. Jensen

Sinne er ungdommens adelsmerke

En haug med drittunger gikk amok på Torvet på mandag. Skal vi voksne sørge for at det ikke gjentar seg, er det faktisk vi som må skjerpe oss.

En ny aggresjon er i ferd med å våkne i unge mennesker. Det er lenge siden Trondheim så scener som det som utspilte seg på Torvet under SIANs markering på mandag. Til jubelrop fra mange motdemonstranter, stormet en gruppe ungdommer sperringene, jaget politiet inn i Presidentveita, og lot det regne stein, møbler og flasker mot politibetjenter og husvegger. Det ble det første torgslaget vi har sett i Trondheim siden 1800-tallet.

Les også: Vinduer ble knust og stoler ble kastet under demonstrasjon

Les også: Måtte spyle ned hele Torvet etter demonstrasjonen

Det finnes ingen unnskyldning for slik vold og vandalisme. Politibetjenter er pliktige til å beskytte alle som vil utøve lovfestede rettigheter. I dette tilfellet ytringsfriheten. De har ikke anledning til å nekte dette, samme hva de måtte mene om den de beskytter. Det å angripe politiet på denne måten er både urettferdig og uakseptabelt. Men samtidig må vi prøve å forstå hvorfor ungdom av i dag reagerer slik de gjør.

LES OGSÅ: Å motsette seg politiet bør ikke bli årets sommertrend

Sinne og utålmodighet er ungdommens adelsmerker. Klimastreikene arrangert av skoleelever var strålende eksempler på dette. Det utspilte seg scener i 2019 som skrev seg rett inn i historiebøkene. Ungdommer over hele verden marsjerte i gatene og krevde at politikk skulle styres etter fakta, mens statsledere svarte med hets, feilinformasjon og toaletthumor. Barna inntok rollen som de voksne, mens de voksne tedde seg som drittunger.

For de mange millionene av unge som demonstrerer i vår tid er klimakamp, antirasisme og likestilling prosjekter de må vinne for sin egen framtids skyld. Den første politiske erkjennelsen til de som kalles generasjon Z var at de voksne er villige til å ofre deres framtid av egne bekvemmelighetshensyn. Dette har skapt en dyp tillitskrise i en hel generasjon. Vi står derfor, på godt og vondt, overfor en langt mer lettantennelig ungdomskultur enn vi har sett på lenge.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Norge er heldigvis ikke USA. Samtidig befinner både svarte amerikanere og nordmenn med innvandrerbakgrunn seg nederst på inntektsstatistikken. Når politikken ikke klarer å løse slik strukturell urettferdighet kan sinte ungdommer uten gode ledere lett ty til vold eller la seg forføre av symbolpolitikk. Prosjektet «finn en rasist i bronse», som har pågått i Norge den siste måneden, er et klassisk eksempel på et slikt symbolpolitisk bomskudd.

Det samme kan man si om motdemonstrasjonen på Torvet på mandag. Opprørsromantikere tok plassen der hvor ungdommer med lederegenskaper har dominert tidligere. Resultatet ble en flopp. Motdemonstrantene, og ikke rasisten med mikrofon, ble til skurken i offentlighetens øyne.

LES OGSÅ: Angrep på politiet: Her skal mange bidra, men foreldrene til disse unge må spille en viktig rolle

Vi er så heldige å ha fått en generasjon unge som i en krisetid ikke lar seg forføre av de høyreekstreme. Skal de voksne sørge for at ungdommen heller ikke mister tilliten til demokratiet og vårt samfunnssystem, må vi faktisk løse de problemene de demonstrerer mot. Samtidig som vi gjør det, må vi slå hardt ned på den volden og vandaliseringen de kan finne på å begå.

Vold og hærverk kan aldri tolereres, men ungdommenes raseri er 100 prosent berettiget. Det er dypt hyklersk av våre ledere å snakke om visse tema som de viktigste i vår tid, og samtidig ikke være villig til å gi dem høyeste prioritet.

For å komme dit behøver vi politikere som søker seg til Stortinget fordi de ønsker å endre politikken, og ikke for å trene seg til en bedre betalt jobb i kommunikasjonsbransjen. Vi behøver ledere som er villige til å ta tak i den strukturelle rasismen som fortsatt lever friskt i Norge, og som ikke bortforklarer den med at vi er bedre enn så mange andre land.

Les alle kommentarene til Daniel Johansen her.

Skal vi lykkes med å skape faktisk likestilling må kvotering og kamp for likelønn fortsette. Den kan ikke bare omfatte kvinner, men også nordmenn med minoritetsbakgrunn. Og skal vi vise de unge at vi bryr oss om deres framtid må vi faktisk starte jobben med å bygge ned den næringen som har gjort oss rike i etterkrigstiden, og satse massivt på nye næringer som peker mot en grønn framtid.

Ansvaret hviler fortsatt på oss voksne. Fortsetter vi å te oss som ansvarsløse drittunger, kan vi heller ikke vente at ungdommen gjør noe annet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter