Varmt i Trøndelag: En gjeng fra Stjørdal, Malvik og Trondheim samlet seg til volleyballkamp i sola på Midtsandtangen da varmen slo til i Trøndelag.  Foto: Christine Schefte

En varmerekord er ingen prestasjon

Det var nok mangt et trønderhjerte som banket litt ekstra stolt da Værnes satte trøndersk varmerekord på lørdag. Det kan trønderske hjerter slutte med.

Det finnes et utall potensielle rekorder der ute, som norske kommuner fint kan være stolte av. Værrekorder er ikke blant dem.

Fjorårets sommer husker jeg som en eneste lang påkjenning. I ukesvis var vi nemlig vitne til den høyst offentlige, men likevel forbløffende udramatiske tvekampen mellom Laksfors i Grane kommune og Nesbyen kommune, og deres respektive ordførere. Ordførerne sloss så solkremspruten sto, ved å sitte på hver sin veranda og stirre på hver sin gradestokk. Kamphanene fikk sågar stadige oppslag i landets største aviser, som for eksempel i VG-saken «Ordførere kniver om varmerekord».

– Vi skal kjempe for å ta rekorden tilbake til Nesbyen, hvis Laksfors stjeler den fra oss, sa Nesbyens ordfører til VG, den gang. De slapp imidlertid å kjempe. Laksfors nådde aldri helt opp. Nesbyen var fortsatt norsk temperaturs «grand old man».

Trøndelag opplevde denne helga rekordtemperatur på Værnes og tropenatt flere steder. Søndag formiddag benyttet flere sjansen til en båttur i finværet på Nidelva.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes



Hvordan ordføreren i Nesbyen hadde planlagt å kjempe, sa han ingenting om. Og her er vi ved kjernen av problematikken: Hvordan kjemper man egentlig for en værrekord? Er denne ordføreren i stand til å kontrollere været? I så fall er det høyst kritikkverdig at han bruker så mye krefter på å sette varmerekorder.

Det er ikke et helt ukjent fenomen at politikere tar på seg æren for noe de ikke har gjort, men et sted er grensa nødt til å gå. Jeg mener bestemt at ingen, verken i Nesbyen eller andre steder, har kontroll over været. En varmerekord er derfor ingen prestasjon.

Jeg hadde et lønnlig håp om at det norske folk skulle innse dette etter fjorårets mediesirkus. At sommeren 2020 skulle bli bedre. Slik gikk det ikke. Året 2020 har vært en påkjenning av de helt sjeldne. Dette skyldes riktignok mer enn at norske medier skriver om værrekorder, men det er verdt å merke seg at vi i år begynte å mase om sommertemperaturer allerede på vinteren.

Midtnorsk debatt: Å motsette seg politiet bør ikke bli årets sommertrend

I januar i år kunne VG melde om 149 nye varmerekorder ble satt rundt om i det ganske land. Og i løpet av de siste ukene har rekordene stått for fall over hele landet - blant annet på Værnes.

Og jeg skjønner at det går an å la seg rive med av lokalpatriotisk stolthet om man ser ordet «rekord» ved siden av navnet på kommunen sin, i overskriftene til landets største aviser. Vi må likevel prøve å la være. At det var varmt på Nesbyen en dag i 1970, har nemlig ingenting med Nesbyen å gjøre. Og at det var varmere på Værnes enn andre steder sist lørdag, har ikke noe med Værnes å gjøre. Om noe skal tildeles honnør for disse rekordene, må det i så fall bli «været».

Trøndere nyter varmen på Skansen i Trondheim.  Foto: Christine Schefte

En vær-basert norgesrekord kan ikke sammenlignes med rekorder som har med idrett å gjøre, for eksempel. Har du norgesrekorden i 300 meter hekk, så vitner det om årevis med knallhard jobbing og et ekstremt iboende talent. Det vitner også om at du heter Karsten Warholm. Setter kommunen din norgesrekorden i varme, vitner dette i beste fall om flaks, i verste fall om global oppvarming.

Tidligere i år kunne The Guardian melde at det ifølge værforskere var 75 prosent sjanse for at 2020 ville bli det varmeste året siden vi begynte å måle været. De mente også at det var 99.9 prosent sjanse for at 2020 ville bli blant de fem varmeste. Og selv om dette sikkert fikk en og annen norsk ordfører til å gni seg frydefullt i hendene, fikk jeg aldri inntrykk av at denne artikkelen var ment som en gladnyhet.

Midtnorsk debatt: La ikke overmotet ta deg i sommer

Vi trenger en og annen hyggelig nyhet nå om dagen, hvor nyhetsbildet domineres av luftveissykdommer og voldelige demonstrasjoner. Norske kommuner trenger naturligvis også ting å være stolte av. Men nå har det begynt å gå inflasjon i nyhetssaker om varmerekorder.

Jeg stemmer for at vi driter litt i været i sommer. Og om kommunen din på død og liv trenger en norgesrekord: Bygg en spark som er bittelitt større enn den på Tynset.