Trondheim 2. oktober 2014 Travbanen på Leangen solgt til Koteng. F.v. Knut Efskin, Kjell Håvard Nilsen, Edmund Morewood og Ivar Koteng. Foto: Morten Antonsen  Foto: Morten Antonsen

Trøndersk travsport ut av dødens posisjon

Det blir mindre havre og mer hest dersom travfolket endelig bestemmer seg for å bygge nytt travanlegg på Fannrem. Men kaoset etter Leangen-salget kan fort ende i en kornåker.

Det sitter noen karer på den lokale bensinstasjonen og stirrer på en liten skjerm. De følger med på travløp og sjekker kupongene. Det lukter ikke mye hest her, bare eimen av noen kremerte baconpølser borte ved disken. Trav- og spillinteresserte har stusslige dager nå. Før koronaen kunne de sitte i lune omgivelser ved et restaurantbord med middag og øl og følge mandagsløpene på Leangen gjennom glassfasaden. At det var Ulykkesvarten som elegant travet først i mål, mens din spillfavoritt, Brilliant Superb, galopperte inn en halv langside etter, fikk nå så være. Travløp har uansett sjelden vært en økonomisk lykke verken for hesteeiere eller spillere. Men de fikk i det minste se hestene i levende live. Etterpå har det meste gått i ureint trav, og det må lederne ta ansvaret for.

Ranheimspillere på travløp på Leangen travbane.    Foto: Christine Schefte

Det virker som en liten evighet siden krangelen om salget av Leangen travbane. Av en eller annen merkelig grunn bestemte Midt-Norge Travforbund (MNTF) seg i 2014 for å selge hestesportens storstue i Trøndelag, og det uten å ha et alternativ klart. Helt i strid med råd fra eksperter på travanlegg. Hvorfor dette hastverk, lurte mange på da, og enda flere nå. De kunne ha ventet med å selge og heller forhandlet med kommunen om et egnet alternativ i nærheten av Trondheim, for eksempel på Leinstrand. I stedet ble ei hengemyr i Klæbu lansert som en mulig travarena. Det var riktignok før myr ble sett på som mer hellig enn Nidarosdomen.

  Foto: Tegning: Karl Gundersen

Men det var i alle fall noen som hadde spilt på rett hest. Eiendomsutvikler Ivar Koteng fikk med seg Jenssen Invest og kjøpte byens «indrefilet» på tilbud. Det ble utbetalt 330 millioner kroner som skulle dekke en ny travbane et sted i Trøndelag. Det resterende beløpet på minst 180 millioner skal utbetales innen 18 år, eller når Koteng har bygd ut inntil 1700 boliger på byens nå beste tomt. Hvis alt blir utbygd, kan travfolket få rundt 700 millioner for Leangen.

LES OGSÅ: Travlag vil kartlegge opprørere

Da Det norske travselskaps daværende styreleder, Jens Petter Sissener, et par år seinere forsøkte å kjøpe tilbake Leangen, fikk han avslag. Ifølge Sissener tilbød han Koteng 150 millioner mer enn det Koteng ga for travbanen. Sissener uttalte på generalforsamlingen i DNT at Koteng sa at han aldri hadde gjort en så god investering som kjøpet av Leangen. Tilbake satt trøndersk travsport med en slunken havresekk og masse problemer.

LES OGSÅ: Koteng om Leangen-salget: - De må rydde opp i eget hus

Et splittet travfolk gjorde som hesten da krybba var tom. De begynte å bite. Sørtrøndere mot nordtrøndere og trøndere mot møringen, tidligere styreleder i MNTF, Edmund Morewood. Først forsøkte de å omstøte salget med midlertidig forføyning, så med voldgift. Det lyktes ikke. Dermed var det bare å innse nederlaget og forsøke å se framover. At det svevde rykter om at det hadde kommet et uoffisielt bud på over én milliard kroner for Leangen før det ble solgt, gjorde ikke saken bedre. Verre var det at trøndersk travsport sto uten et godt alternativ selv om det ikke manglet kandidater.

Randi Jacobsen bor like ved travbanen i Orkland. Hun ønsker ikke at matjorda skal bli til travbane.  Foto: Christine Schefte

Fire alternativer til Leangen ble lansert: Klæbu, Malvik, Melhus og Orkdal. Klæbu ble tross iherdig lobbyvirksomhet skrinlagt først. Det var for dyrt å fjerne myra. Også Melhus forsvant raskt som mulig erstatning. Dermed sto travet igjen med Malvik og reserveløsningen, Fannrem i Orkdal. Stemningen var stigende. Leistad i Malvik var tross alt et godt alternativ: Det lå sentralt til ved E6 og plassert mellom nord og sør i Trøndelag. Det ville uansett ikke være mulig å få til en travbane i Trondheim nå slik at publikum kunne svippe innom mandagsløpet. Norsk Rikstoto var allerede bekymret for at landets nest viktigste travanlegg skulle havne avsides og grisgrendt. Men nå var det håp.

Det var bare en hake. For du kan ikke anlegge en travbane relativt sentralt uten å gjøre beslag på produktivt areal. Og i de fleste tilfellene er disse områdene dyrket mark. Dermed var det full mobilisering i Malvik. Først ble det advart mot kvikkleira, men det gikk ikke lang tid før det ble argumentert med jordvernet. Senterpartiet fikk med seg Ap og satt en stopper for de videre planene, selv om utbyggerne vil erstatte tapt jord med flytting av matjord. Sp var til å kjenne igjen, selv ikke en ny arena for hesten kunne endre på det.

Slik ser Midt-Norge Travforbund for seg at fasaden og oppløpet blir på det nye anlegget på Fannrem.   Foto: RALLAR ARKITEKTER/SKIBNES ARKITEKTER

Krangelen har fortsatte inntil det siste, og det nærmer seg stadig raskere kroken på stalldøra for videre travkjøring på Leangen. Etter desember 2021 er det definitivt slutt. Skulle Midt-Norge dermed stå uten en godkjent bane for nasjonale travløp? Alvoret har ikke helt seget inn hos alle. Men da Orkdal presenterte sin løsning nylig med et svært langt oppløp som ingen i Skandinavia har sett maken til, og der det er hentet inspirasjon både fra Operaen og Gardermoen, ja da stilnet noe av kritikken. Riktignok var enkelte fortsatt bekymret for kostnadsøkningen og avstanden til travinteresserte nord i fylket. Men nå var det største problemet en bonde som ikke ville selge kornåkeren sin for å gi mer plass til den nye travbanen. Det tok ikke Orkland Senterparti så tungt. I motsetning til partikolleger i Malvik, mente Sp at jordvernet på Fannrem var verdt å ofre for en storslått travpark.

LES OGSÅ: - Leangen-salget står fast

LES OGSÅ: Droppet rettsmøte om salg av travbanen på Leangen

Løpet er altså ikke helt ferdigkjørt. Men det ser ut til at travbanefarsen i Trøndelag har funnet en åpning fra dødens posisjon. Det gjenstår riktignok en ekspropriasjon, et klarsignal fra nasjonalt travselskap og Rikstoto. Og ikke minst et ja fra Fylkesmannen, som snart får en jordvernsak på sitt bord. Men jeg vil uansett ikke ha satset pengene mine på at noen hester kommer i mål på nye Fannrem i 2022.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter