default Overvik boligbygging  Foto: RUNE PETER NESS

Matjorda har det best der den ligger

Hadde Kolbjørn Selmer hatt rett i at landbruksareal ikke går tapt dersom matjord flyttes til nye områder, hadde hele jordvernproblemet vært løst. Så enkelt er det dessverre ikke.

Først av alt: Grunneier Selmer skal ha ros for at han på eget initiativ tilbyr matjorda fra Overvik-utbyggingen til andre bønder som vil bruke den til nydyrking. På den måten går ikke jorda tapt. Dette er heller ikke noe Selmer måtte gjøre, det er ingen som har stilt krav om at jord fra utbyggingsområdet skal flyttes.

Det er strengt tatt heller ikke Selmers ansvar at landbruksarealet på Overvik bygges ned til fordel for boliger. Han har selvsagt spilt en aktiv rolle som grunneier og utbygger ved at han har vært en pådriver for å få området omregulert fra landbruksformål til boliger. Selve beslutningen om å benytte arealet til nye formål er det politikerne som har tatt. Det er de som må svare for at landbruksjorda på Overvik bygges ned.

Det er likevel grunn til å dvele ved Selmers jordflyttingsprosjekt. Det brukes som et argument fra utbyggersiden for at boligprosjektet på Overvik ikke er i konflikt med jordvernet. I en kronikk skriver Selmer at 100 prosent av dyrkamarka på Overvik jordflyttes og nydyrkes, og at ingen matjord går tapt. Direktør Torbjørn Sotberg i Tobb sa under Adresseavisens direktesendte debatt at jordflyttingen blir et nullsumspill. «Dermed kan vi legge den debatten død», slo han fast. Tobb er medeier i Overvik-utbyggingen.

Det er ikke riktig så enkelt som Sotberg og Selmer vil ha det til. Jordflytting er både komplisert og kostnadskrevende. Selv utført på beste vis vil det normalt gå lang tid før det nye arealet kommer opp mot samme produktivitet som det opprinnelige arealet, hvis det noensinne gjør det. Ettersom Selmer ikke sier så mye om hvordan jordflyttingen på Overvik faktisk skal gjennomføres, er det vanskelig å ta stilling til hvor stort avlingstapet vil være. Landbruksdirektøren hos Fylkesmannen i Trøndelag anslår at avlingene vil bli under 50 prosent, sammenlignet med der matjorda ligger naturlig.

Jordflytting er et krevende tema i jordverndebatten. Slik flytting er positivt som et avbøtende tiltak der nedbygging av landbruksareal er helt nødvendig, blant annet ved utbygging av nasjonal infrastruktur som vei og jernbane. Hvis en ny trasé må bygges, kan jorda for eksempel flyttes til den gamle traseen, slik at denne reetableres som landbruksareal.

Spørsmålet er om boligbygging på Overvik og andre steder er nødvendig nedbygging. Selmer, utbyggerne og en del politikere mener nok det. Andre vil være uenige, det er mulig å bygge boliger i Trondheim kommune andre steder enn på den mest produktive matjorda.

Hvis jordflytting brukes som et argument for at nedbygging av landbruksareal ikke kommer i konflikt med jordvernet, er vi på ville veier. Flytting av jord er ikke et nullsumspill, og må ikke brukes som avlat for utbyggere for å komme lettere til landbruksareal. Kun tre prosent av Norges landareal er dyrka mark. Det er ikke klokt å flytte om på det med mindre det er høyst nødvendig.