Se, en minister som oppfyller klimamålene

Klimastatsråd Sveinung Rotevatn trodde ikke på det selv, men nå er Norge i ferd med å nå klimamålene. Medaljen har en bakside: Utslippskutt i Norge fører til økte utslipp i verden.

De norske klimagassutslippene går ned fortere enn selv klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) var i stand til å forestille seg. Så sent som i fjor høst trodde han at klimamålet for 2020 ikke kunne nås.

Før helga kom det imidlertid oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at utslippene i 2019 gikk ned med 3,4 prosent fra året før – en reduksjon på 1,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2018. Så lave utslipp har ikke Norge hatt på 27 år.

Hvis utslippene går ned like mye i 2020, vil et nasjonalt klimamål for aller første gang innfris. Siden det aller første klimamålet ble satt i 1989, har Norge bommet gang på gang. Rotevatn forklarer den positive utviklingen med at investeringer og klimatiltak over flere år endelig begynner å virke. El-biler har for eksempel vært subsidiert lenge, men det tar tid før effekten slår inn i form av en ny og utslippsvennlig bilpark.

Det er summen av små og store klimatiltak, trolig kombinert med større klimabevissthet i befolkningen, som slår inn i klimaregnskapet. Det gir håp om at 2030-målet om å redusere utslippene med minst 50 prosent sammenlignet med 1990-nivå, kan være innen rekkevidde. Rotevatn har blitt optimist – nedgangen i 2018 og i 2019 viser at dette er mulig, sier han.

Redusert drivstofforbruk i veitrafikken er den største årsaken til at utslippene går ned. I 2019 sank forbruket av fossil diesel og bensin med henholdsvis 7 og 8 prosent. Det er ikke kun et resultat av at flere kjører el-bil, men også fordi forbruket av biodrivstoff øker kraftig. Det er ikke nødvendigvis noen gladnyhet. Mye av biodrivstoffet produseres av palmeolje og fører til avskoging i tropiske områder.

Ifølge Miljødirektoratet økte bruken av palmeoljediesel i Norge med over 20 prosent, fra 93 millioner liter i 2018 til 111 millioner liter i 2019. Regnskogfondet anslår at dette har ført til at 72 kvadratkilometer tropisk skog ble ødelagt. Til sammenligning tilsvarer dette arealet all dyrka mark i en jordbrukskommune som Melhus. Økt bruk av biodrivstoff fører til reduserte klimagassutslipp i Norge. Men hvis en regner inn effekten av avskoging, innebærer den norske biodrivstoffpolitikken at de globale utslippene øker. Regnskogfondet karakteriserer det hele som en fallitterklæring.

Fra 1. juli øker regjeringen omsetningskravet for biodrivstoff fra 20 til 22,3 prosent. Det vil føre til ytterligere utslippskutt i Norge. På den andre siden viser Miljødirektoratets beregninger at dette kan føre til en dobling av bruken av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (palmeolje) i 2020. I så fall vil tiltaket bidra til økte globale klimagassutslipp. På samme måte kan et varslet forbud mot bruk av fossil olje på byggeplasser skape et nytt vekstmarked for palmeolje. Det er også et tiltak som ser pent ut i det norske klimaregnskapet, men som kan øke det totale utslippet av klimagasser.

Verken Rotevatn eller andre bør slå seg på brystet så lenge våre reduksjoner er basert på avskoging og utslippsøkninger andre steder i verden. Det er komplisert å drive klimapolitikk. Tiltak som isolert sett fører til utslippskutt kan ha negative konsekvenser på andre områder, og som langt på vei oppveier for gevinstene. Til høsten er det ventet at regjeringen legger fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030.

Fagrapporten Klimakur 2030 lister opp en lang rekke mulige tiltak for å halvere de norske klimagassutslippene. Noe av det som fungerer best, er om nordmenn spiser mindre kjøtt. Tiltaket vil alene redusere klimagassutslippene med nesten tre millioner tonn, men vil også føre til at 10 prosent av det norske jordbrukaralet går ut av drift med de konsekvenser det har for kulturlandskap, biologisk mangfold og norsk selvforsyningsgrad. 5000 årsverk i jordbruket vil bli overflødige.

Disse eksemplene viser at vi må ha tunga rett i munnen når vi skal bekjempe klimautslipp i Norge. Tiltak med god effekt hjemme kan gi økte utslipp globalt, eller ødelegge for andre viktige og gode samfunnsmål i Norge