Eskil Skoglund bor på Charlottenlund, jobber i Telenor og vil gjerne fortsette med hjemmekontor. Telenor og flere andre selskap har åpnet for det, men Adresseavisens kommentator tror at folk fortsatt vil møtes på jobben.  Foto: Håvard Jensen

Alt på skjerm? Nei, vi må fortsatt møte hverandre

Fantastiske, nye verden. Heretter kan vi sitte hjemme og jobbe og oppleve alt mulig på en skjerm. For noe tøv.

Vi har snakket mye om digitalisering i koronatida. Noen har ment at til tross for store problemer de siste månedene, så kommer det i hvert fall noe godt ut av det: Det blir fart på digitaliseringa, og i framtida, når alt er over, kan vi sitte mer på hjemmekontor og jobbe mer fleksibelt.

Det høres jo fint ut – men selv er jeg temmelig lei av den digitale hverdagen. Jeg sitter ved en skjerm hele arbeidsdagen – og i store deler av fritida.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hjemmekontor er skadelig for folkehelsa

De siste månedene har jeg vært på Teams, Zoom, Google Meet og jeg vet ikke hva. Jeg har sett konserter, teaterforestillinger og debattmøter på nettet, og det var interessant nok de første ukene. Men jeg vil ikke fortsette slik.

Tekniske problemer, lyd og bilder som henger seg opp, er én sak. Men noe av det viktigste med alle møter er småpraten som oppstår helt spontant, kjentfolk du nikker til. Og hvorfor har vi brukt så mye tid og penger på seminarer, middager og hotellovernattinger? Jo, fordi vi liker å møte hverandre.

Noe bra kommer det nok ut av koronakrisen. Forretningsfolk og samfunnstopper har skjønt at de ikke trenger å bruke en dag på å fly fram og tilbake til Oslo for å delta på et kort møte. Norwegian og SAS må muligens redusere antall flyavganger, men det blir bra for klimaet, særlig siden flytrafikken kan bli redusert i en rekke andre land.

Adresseavisen snakket før helgen med universitetsfolk, forskere, professorer og arkitekter, om hvordan koronaen endrer livene våre. Vi blir flinkere digitalt, vi blir flinkere til å vaske hendene og vi blir mer opptatt av nærområdene våre. Når alt er over, vil vi kanskje ikke ta så mange unødvendige flyreiser som før.

Dessuten er det fordeler med digitale møter. Etter hvert som vi er blitt vant til det og vi snakker mindre i munnen på hverandre, har vi opplevd at møtene er blitt mer effektive. Det blir mindre tomprat, og vi holder oss mer til saken. Så får vi heller ta løspraten i lunsjpausen og ved kaffemaskina.

LES OGSÅ: Han vil gjerne fortsette på hjemmekontor

Noen av dem vi snakket med, mente også at vi blir mer opptatt av det lokale. Vi vil bruke nærområdene våre mer. Vi vil gjenoppdage Norge som et strålende ferieland, og vi vil få større forståelse for at det er viktig at vi dyrker mer av maten vår selv. Kanskje vil også forbruket vårt gå ned når vi innser at det går helt fint å leve mer nøkternt. Nordmenns forbruk har økt voldsomt, i takt med større og større velstand. Lavere forbruk vil gjøre det lettere å nå klimamålene. Det vil også bety at næringslivet må omstille seg raskere.

LES OGSÅ: Koronakrisen åpner muligheter for Trondheims største teknologibedrift

Men ingen vet sikkert hvordan livene våre blir når koronakrisen en gang tar slutt. Sigrid Undset skrev dessuten at selv om tidene endres og folk «tenker annerledes om mange ting», så er det slik at «menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager». Den påstanden kan diskuteres, men hun hadde et poeng. Grunnleggende, menneskelige behov endrer seg lite, selv om vi har fått elektrisitet, radio og TV, internett og smarttelefoner.

Vi trenger fortsatt mat, søvn og kjærlighet, og vi er skapt for å bevege oss. Hvis en stor del av oss skal fortsette med hjemmekontor, slik store selskap som Telenor og Danske Bank har foreslått, blir det lite bevegelse. Vi er dessuten sosiale vesener, vi vil gjerne slå av en prat på gatehjørnet eller ved kaffemaskina på jobben. Det er gjerne der, under uformelle, små samtaler, at de gode ideene oppstår. Og hvordan finner vi kjærligheten hvis vi skal sitte hjemme og ikke møte noen?

Mer digitalisering og et mer fleksibelt arbeidsliv er fint, men de grunnleggende behovene våre blir ikke endret, ikke engang av koronapandemien.

Selv foretrekker jeg i hvert fall konserter i virkeligheten heller enn på skjerm. Jeg vil heller møte folk ansikt til ansikt, heller enn på Teams og Zoom og hva det nå heter. Hvis jeg skal ta en fredagspils med kompiser, vil jeg heller gjøre det ansikt til ansikt enn på en skjerm.

Les flere kommmentarer av Trygve Lundemo her