Koronatiltak: Avdelingsleder Kjerstin Faanes ved Øya barnehage sier flere har vært tilfredse med voksentettheten i barnehagen, og dermed også tilbudet. Her er hun sammen med Isma (t.v.) og Lilly (begge 4 år).  Foto: Morten Antonsen

Tanken er god – men den er også helt bak mål 

Camilla Trud Nereid er flink til å skape debatt, men har tilsynelatende fulgt lite med i likestillingsdebatten.

Sjefen for de kommunale barnehagene i Trondheim, Camilla Trud Nereid, vil se om det er mulig å innføre kortere åpningstid i barnehagene. Ikke overraskende er det mange som mener ideen er helt klin kokos og bakstreversk. Ordfører Rita Ottervik (Ap) har klokelig lagt ballen død før forslaget har kommet på bordet: Uaktuelt! For hvordan skal vanlige arbeidsfolk kunne jobbe fulltid hvis barnehagen åpner klokka 08 og stenger klokka 15.30? For aleneforsørgere kan det blir helt umulig. Forslaget, som skal legges fram for bystyret før sommeren, får dermed neppe flertall for å utredes videre.

LES OGSÅ: Foreldreopprør mot kortere barnehagedag

Tanken til Nereid, som er direktør for oppvekst og utdanning, er for så vidt god. I tida etter koronastengte barnehager ble det innført kortere åpningstid slik at smittevernreglene ble fulgt. Det gjorde det mulig å ha full bemanning hele dagen og det har styrket det pedagogiske tilbudet. Særlig har det vært fint for unger som trenger ekstra oppfølging. Hun håper «arbeidsgiverne er med på laget», altså at vi kan komme litt seinere på jobb eller dra litt før.

What’s not to like?

En hel del dessverre.

At arbeidsgivere skal gi ansatte fri for å hente ungene i barnehagen, er en utopi. Den dårlige løsningen blir å jobbe mindre. All erfaring tilsier at det ville vært kvinner som hadde gått ned i stilling.

Midtnorsk debatt: Ikke rør åpningstiden

Midtnorsk debatt: Barnehagen er ikke bare et servicetilbud til foreldre

Hvis kvinner blir fratatt muligheten til å jobbe heltid, blir det i så fall et tilbakeskritt for likestillingen. Nereids ville idé viser også at hun ikke har fulgt med i timen. Norge trenger flere kvinner i full stilling – ikke færre.

Direktør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, Camilla Trud Nereid.   Foto: Mariann Dybdahl

Erna Solberg har gjentatt det flere ganger: Norske kvinner må føde flere barn og jobbe fulltid for at velferdsstaten skal holdes flytende. Landet trenger altså flere skattebetalere som bidrar maks i verdiskapingen. Da kan ikke kvinner velge egentid hver fredag. Eller for å shoppe pynteputer på CC Vest, som Spekter-leder Anne-Kari Bratten frekt formulerte det i Dagens Næringsliv for et par år siden. (Hun mener riktignok at redusert stilling er greit i en heftig småbarnsfase).

Rådgivere i privatøkonomi er også krystallklare: Kvinner må ikke uten videre gå i «kvinnefella» og jobbe redusert et halvt – eller helt? – yrkesliv. Lavere inntekt og pensjonsutbetaling er prisen å betale for å være ubetalt adm.dir. i Familien AS. Det valget er det mange kvinner som angrer på den dagen skilsmissen er et faktum.

Nå tror jeg de fleste småbarnsmødre som jobber deltid, bruker timene de har til rådighet på arbeid – det er bare ikke betalt arbeid. De sørger for nødvendige innkjøp, husvask og organisering av familiens aktiviteter. Strålende velferdsgoder til tross, mange er også slitne av krysspress mellom jobb og familieliv. Særlig hvis de har en partner som jobber mye.

Så kanskje hadde kortere åpningstid i barnehager blitt en god «unnskyldning» for å leve et mindre stressende liv. Det er vel heller ingen tvil om at mange barnehagebarn også ville ha fått igjen for et par timer kortere «arbeidsdag». For min del så jeg tydelig at min datter ble mindre sliten og i bedre humør. Det var ei god tid da verken mor eller far slædda inn på p-plassen rett før stengetid 16.30 for å røske med seg ungen. Selv om vi har «verdens beste» barnehage hvor personalet gir alt for lek, læring og sosialisering, kan det framstå som absurd å sette barn til verden for så å plassere dem i institusjon hele dagen fra de er 12 måneder gamle.

Dessverre er det ikke barnets beste som blir prioritert i et moderne samfunn. Barnehager, åpningstider og nasjonale makspriser er skapt for at foreldre skal kunne jobbe 100 prosent. Det har båret frukter: Norge har svært høy sysselsetting sammenlignet med andre europeiske land, og yrkesdeltagelsen er bred – også blant kvinner. I hvilken grad barn på kort eller lengre sikt tar skade av dette systemet, er en annen diskusjon.

Midtnorsk debatt: Far ved Lade barnehager: Kjenner oss ikke igjen i beskrivelsene

Det er altså vanskelig å finne en løsning som er optimal både for barn, foreldre og Norge AS. Uansett er det helt feil å dytte regninga over på foreldre og arbeidsgivere. Hvis barnehagene skal ha bedre bemanning, så må vi bruke mer offentlige penger på formålet. Da må vi jobbe mer – og ikke mindre.