Sex og umoral på fyret er fri diktning

Er det ondskapsfullt å skrive en roman som tegner et grufullt bilde av et ekte lokalsamfunn? Nei, Marens Uthaugs «Der det finst fuglar» er diktning og fri fantasi om umoralen på Kjeungskjær fyr.

Hvor tett og intimt kan en forfatter skrive om et lokalsamfunn, om familier og mennesker som er oppdiktede, men som ligger tett opp til levd liv? Kan romanfigurer ligne så mye på historiske personer at familie og slektninger føler at grensen for privatlivets fred er brutt? Eller at skildringene i boka er så negative at noen frykter de kan sverte det lille lokalsamfunnet? Ja, mener enkelte på Uthaug.

I lokalavisa Fosna-Folket har det den siste tiden rast en debatt om romanen «Der det finst fuglar». I et leserinnlegg skrev Anne Marit Sannan at hun knapt har lest ei bok med så mye sex og så lite moral. Sannan reagerte også på måten forfatteren har brukt Kjeungskjær fyr og Uthaug på. Dermed steg temperaturen kraftig på det ellers forblåste Ørlandet, og folk gikk mann av huse for å låne og kjøpe boka. Så heftig ble debatten at den også nådde ut til riksmedia. Endelig hadde Ørland fått en plass i verdenslitteraturen, kanskje for første gang i området siden Hamsuns August la turen innom Fosen og Johan Bojers fiskere la ut mot Lofoten i «Den siste viking», Dessverre ble det for noen et vel mørkt kapittel.

LES OGSÅ: Magisk realisme på Ørlandet

Midt i skipsleia mellom Ørland og Storfosna troner det røde, åttekantede Kjeungskjær fyr, som har vært i drift siden 1880. Fyret er et populært fotomotiv for turister om bord på Hurtigruta, som passerer daglig, og er et livsviktig landmerke for sjøfarende. På fjære sjø kan du hoppe rundt på noen små skjær, men når det er full flo, er knapt mer enn fyret og deler av brygga synlig over flomålet.

Kjeungskjær fyr på Uthaug er et populært fotomotiv og et sted mange i Ørland har et forhold til. Nå er det blitt åsted for en roman som har hisset opp lokalbefolkningen.   Foto: TEGNING: KARL GUNDERSEN

I dag drives anlegget for besøkende av Kjeungen kystlag etter at det automatisert og avfolket i 1987. Men i mellomkrigstida og frem til 1952 var det bolig for fyrvokter Ingvald B. Bolsø, kone, tre barn og en guvernante. Familien Bolsø forteller at det kunne være ensomt på fyret, men de drev med fiske, jaktet, spilte, sang og var kreative. Det var en harmonisk familie, ifølge etterkommere og gode venner på Uthaug. Så hvordan kunne Kjeungskjær fyr og lokalsamfunnet være rammen rundt en roman med så mye uhygge? Med barnedrap, incest, voldtekt, prostitusjon og mishandling?

Danske Maren Uthaug med røtter fra det lille tettstedet Uthaug i Ørland kommune, har skrevet en roman om sommerparadiset sitt. Og selv om det er skrevet med kjærlighet til Uthaug, er den kritikerroste og prisbelønte romanen, like mørk og dyster som en novembernatt på Kjeungskjær fyr.

LES OGSÅ: Bøkene ingen leser lenger

Romanen handler om livet på fyret og Uthaug i mellomkrigstida. Om den kronisk deprimerte fyrvokteren Johan, som gifter seg av fornuft med prestedattera Marie. Hun bærer selv på en stor hemmelighet. Livet på det trange, værbitte fyret, med den vakre, men ville dattera, Darling, og den tilbakestående sønnen Valdemar, som tror han er ei ku, er rammen rundt det dystre drama. Historien blir ikke mindre dramatisk ved at familien har sine hemmeligheter også på land. Johan trekkes stadig mot barndomsforelskelsen Hannah, men også Maries – og etterhvert Darlings liv, er fulle av svik, umoral og løgner. Storbonden Feite, som har en unge på de fleste gårdene på Uthaug, spiller også en sentral rolle. Maries prestefar advarer Feite om at han gjerne må elske sin neste, men ikke elske med dem alle sammen.

Forfatteren skriver i etterordet i boka at fortellingen fra Uthaug er basert på historier om sin egen slekt, fortellinger hun selv hørte i barndommen. Hun har også lagt ned et omfattende arbeid med å snakke med sentrale personer med historisk kjennskap til lokalsamfunnet. Samtidig gjør hun det helt klart at dette er en roman, men at hun har latt seg inspirere av fortellinger hun har fått om sin egen slekt på Ørlandet. Hun understreker også at den historien hun har skrevet, ikke handler om ekte historiske personer verken på land eller familien på fyret. I den grad hun har brukt sanne historier, er det fra egen familie.

LES OGSÅ: Kjeungskjær fyr på frimerke

Det er ikke uvanlig at forfattere legger handlingen til kjente steder, og at de henter inspirasjon fra virkelige historier og personer. Noen forfattere som Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth skriver blant annet om selvopplevde historier i romanform. Det skaper ofte debatt, spesielt om noen blir framstilt på en uheldig måte.

Maren Uthaug skriver at hun har tatt seg noen dikteriske friheter på blant annet geografi, og at hun baserer seg på historier fra egen familie og slekt. Om hva isolasjon, sterke drifter, hardt vær og tapt kjærlighet kan drive folk til å gjøre, ifølge etterordet i boka. Det får flere til å spørre seg om hvor tett hun har lagt seg opp til fakta. Om historier i boka faktisk har skjedd? Ikke minst gjelder det romanpersonene på fyret, der Johan og Marie med sine tre barn og guvernante er det samme antall som fyrvokterfamilien Bolsø.

Den eneste sentrale kilden som ikke er kontaktet av forfatteren, er familien Bolsø. Etterkommere stusser litt på det. Ikke minst fordi de sitter med et enormt kildemateriale om livet på fyret. Samtidig ønsker de å holde en viss distanse til diskusjonen rundt boka nettopp fordi livet på fyret skildrer fiktive personer med oppdiktede liv. Men de synes det er trist hvis Kjeungskjær fyr i framtida bare blir forbundet med de personene og handlingene som skildres i boka. For dem vil det staselige fyret alltid forbindes med familieglede, kreativitet og kjærlighet til havet og livet på og rundt det vesle skjæret.

De som har lest romanen, bør også forholde seg til den på samme måte som Bolsøs familie: Som en roman – en fiksjon – der Ørland tilfeldigvis er omgivelsene for handlingen. Det betyr ikke at Uthaug er en syndens pøl, og det er heller ingen grunn til å frykte at fyret i tiden framover blir sett på som et rødt, åttekantet fallossymbol som kaster mørke skygger.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Forfatter Maren Uthaug   
        
            (Foto: THOMAS HOWALT ANDERSEN KAJSA GULLBERG)

Forfatter Maren Uthaug   Foto: THOMAS HOWALT ANDERSEN KAJSA GULLBERG