Står han i Bergen? Olav Tryggvasons - statuen  Foto: Ivar Mølsknes

Riv statuen!

Hvis det skal rives statuer, må vi snakke om elefanten i byrommet.

I en tid hvor statuer og minnesmerker står for fall, er det fristende å komme med en gammel kjepphest. Tenk så mye finere Torvet i Trondheim kunne blitt om vi slapp den fæle fallosen av en søyle med en fyr med et avkappet hode ved føttene.

Det er ikke på grunn av det Olav Tryggvason eventuelt gjorde som viking at jeg gjerne hadde sett at statuen havnet på historiens skraphaug. Vi vet ikke så mye om hva han gjorde. At han har fått æren for å grunnlegge Trondheim og var i strid med ladejarlene, trekker jo opp.

Det er heller ikke det faktum at kunstneren bak det 99 år gamle monumentet, Wilhelm Rasmussen, var medlem av Nasjonal Samling under krigen, som gjør at jeg sjelden ser opp på Torvet. Det er snarere at statuen ser ut som den kunsten vi ville fått mer av om tyskerne hadde vunnet krigen.

Mest av alt har irritasjonen over vikingen på Torvet vært som toppen av kransekaka på et torg som med unntak av tusenårsjubileet i 1997 og 17. mai aldri har fungert godt i min levetid. Før nå. Kanskje vil irritasjonen avta etter at området endelig har blitt et menneskevennlig, levende sted.

Det går alltid en statuediskusjon her i byen. Nå med Otto Nielsen og Torgkona, i stedet for elefanten i byrommet. Hva om vi gir Torgkona sokkelen til vikingen og setter Tryggvason på bakken ved Hornemansgården? Det ville gjort Torvet morsommere. Ulempen er at det vil gi mindre å irritere seg over de neste 100 år.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg