Demonstrasjoner under debatt: Demonstrasjonen i forbindelse med George Floyds dødsfall i Oslo og USA sist uke har dått dramatiske følger i flere medier, skriver vår kommentator.  Foto: Stian Lysberg Solum Scanpix

Når ordet fanger

Kommentatorer og redaktører har havnet i hardt vær for omtale av demonstrasjoner mot rasisme. Ikke bare i USA, men i Norge og Sverige. Ordet fanger i desperate tider.

Kombinasjonen av korona og demonstrasjoner mot rasisme gjør den siste uka mediehistorisk. På en helt annen måte enn noen gang i min journalistiske levetid har medienes meningsstoff og meningsbærere havnet i kritisk søkelys til dramatiske følger.

I løpet av de siste dagene har debattredaktøren i New York Times gått av, en kommentator og lederskribent i Sydsvenskan har blitt parkert av sine ledere, mens en Aftenposten-kommentator har beklaget ordbruk og endret sitt oppgjør med dem som demonstrerte i Oslo i helga.

Vanligvis er det slik at vi som arbeider med meningsjournalistikk i redaktørstyrte, tradisjonelle medier kritiserer overtramp eller problematiske meningsytringer i sosiale medier. Det er ikke nytt at vinden også blåser andre veien. Sosiale medier har gitt mer og bedre mediekritikk. Kombinasjonen av koronakrisa og demonstrasjonene mot rasisme verden over etter politivolden mot George Floyd har likevel gitt ekstra kraft til vindene som nå treffer meningsbærere i inn- og utland. Det kan ha både gode og problematiske sider for ytringsklimaet.

Det er lett å forstå reaksjonene og noe av stormen mot kommentatorene i Aftenpostens og Sydsvenskan og redaktøren i New York Times. Demonstrasjon av manglende kunnskap i nordmannens tilfelle og for mye av det omstridte i provokatorisk gjennomslagskraft for svensken og amerikaneren, er å be om bråk.

  Foto: Faksimile fra Aftenposten etter endring av kommentaren.

Historiene om norsken, svensken og amerikaneren som prøvde å skape debatt om demonstrasjonene mot rasisme er svært forskjellige. Aftenpostens Joacim Lund demonstrere pinlig uvitenhet og ikke rasisme da han kom til å bruke slagordet til mange høyreekstreme («All lives matter») i sin kritikk av demonstrantene mot rasisme i helga.

De fleste er enige om at alle liv betyr noe, men når det brukes retorisk mot «black lives matter», plasserer avsenderen seg – bevisst eller ikke – på den grumsete siden av historien. Lund la seg klokelig raskt flat og Aftenposten endret og nedtonet kommentaren.

Et langt mer utspekulert og bevisst forsøk på provokasjon var forrige ukes twittermelding fra kommentator og lederskribent Mats Skogkär i Sydsvenska Dagbladet. Sist onsdag skrev han at den svenske venstresidens nærmest seksuelle opphisselse over sammenstøtene og volden i USA, gjør det lettere å forstå deres kamp for å skape lignende forhold i Sverige med en underklasse av innvandrere.

  Foto: Twittermeldingen som kan koste den svenske kommentatoren stillingen

Både avisas sjefredaktør og politiske redaktør tok avstand fra Skogkärs melding og varslet at han vil bli omplasserte og ikke lenger får skrive ledere og kommentarer i avisa. Den lenge omdiskuterte kommentatoren med over 46 000 twittermeldinger på samvittigheten nekter å gi seg og har svart med å skrive om ytringsfrihet i Sydsvenskan og Sverige på bloggen sin.

Selv om det er lett å skjønne de sterke reaksjonene på svenskens melding, er det vanskelig å skjønne at den isolert sett kan koste ham stillingen, særlig siden jobben hans er å skape debatt. Debattklimaet er nok annerledes enn i Sverige, men som med den plutselige avgangen til debattredaktøren i New York Times, kan det se ut som en kombinasjon av forhistorie og ufølsomhet i en følsom sak har fått beger til å renne over.

Ladet avskjed: James Bennet, debattredaktør i The New York Times, sa i helga opp fra avisen etter omstridt publisering av et innlegg fra en senator som ville ha sette inn militæret mot demonstranter mot rasisme.  Foto: Larry Neumeister

Debattredaktør James Bennet i New York Times har vært omstridt i og utenfor avisa lenge. I forrige uke trykket han et innlegg fra den republikanske senatoren og støttespilleren til president Trump, Tom Cotton, med tittelen «Send in the troops» hvor han tok til orde for å bruke militære mot demonstrasjonen etter George Floyds død.

Innlegget skapte sterke reaksjoner, ikke minst blant mange av avisas egne medarbeidere, som tok offentlig avstand fra egen avis. I helga beklaget avisa publiseringen av innlegget, og søndag kom nyheten om at debattredaktøren har sagt opp. I normale tider er det vanskelig å se for seg at et innlegg av en folkevalgt politiker som støtter presidenten kunne fått slike følger, men det er lite som er normalt for tida. Det er bra at også vi som prøver å skape debatt stilles til ansvar. Men hvis det fører til at meningsrommet blir for trangt, blir det ikke mindre polarisering i tida som kommer.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg