Etterspørselen etter hytter øker som på Oppdal eller ved Solheimsundet på Nordmøre. Det betyr at urørt natur minker, og det blir stadig færre naturperler som ved Jervfjellet (bildet under).  Foto: Glen Musk, Morten Antonsen og NTB / Scanpix

Vil du dele hytta med Hansen på Tiller?

Beskjeden til alle som drømmer om å bygge hytte i urørt, norsk natur; glem det! Du bør heller leie hytta til naboen eller satse på å bygge i en hytteby.

Det er snart ikke plass til flere hytter i den norske fjellheimen eller langs sjøen uten at vi raserer det som er igjen av urørt natur. Det mener i alle fall Miljøpartiet De Grønne som nå ønsker å begrense hytteutbyggingen. Partiets programkomité foreslår ifølge NRK full stans i hytteutbyggingen utenfor eksisterende hyttefelt. Partiet vil også ha ordninger som gjør det lettere å dele mer på de nesten 450 000 hyttene vi allerede har i Norge. Det høres fornuftig ut, men hvem vil dele hytta si med Hansen på Tiller eller familien Olsen fra Skarnes?

LES OGSÅ: Hyttekommunene har seg selv å takke

Som hytteeier er det med en viss skepsis jeg leser om forslaget fra MDG. Det er lett å forstå at mange drømmer om å eie sin egen hytte et stykke unna nabohytta, der du er noen raske skitak unna fjellheimen eller en kort rusletur fra brygga. Dessverre er dette bare en drøm for flertallet. Presset på hyttetomter og hytter til salgs er stort, særlig hvis du vil bygge hytte i populære hytteområder. De områdene eser stadig ut og tar sin bit av norsk felleseie – vidstrakte fjellområder uten menneskelig inngripen og strandsoner uten brygger og forseggjorte grillplasser.

Norske hytteeiere er sultefôret på hytteliv etter karantenetida. Stengte grenser til sørligere strøk har også gjort det mer interessant å nyte ferier og helger på egen eller leid hytte. Salget på hytter har derfor skutt i været tross usikre, økonomiske tider. Ønsket om å skaffe seg egen fritidsbolig, har ikke blitt mindre de siste månedene. Noen hyttekommuner har allerede fått kalde føtter. Det er tross alt egen ubebygd natur de er i ferd med å bygge ned. Og den blir det stadig mindre av. Faktisk mener noen at hyttebyggingen utgjør en større trussel mot norsk natur enn vindkraftutbyggingen. Denne utviklingen må vi ta på alvor. For hva er vel et hytteliv i villmarka verdt, når hyttefeltet ser ut som boligsameiet hjemme, og det eneste du ser, er verandaen til naboen?

LES OGSÅ: Her selges hyttetomter for over 50 millioner

Det er interessant å se hvordan ulike hyttekommuner håndterer utbyggingen i sin kommune. Noen peiser mer eller mindre ukritisk på med tillatelser til nye hyttefelt. Hyttefolket er tross alt en gullgruve for næringslivet og handelsstanden i ellers næringsfattige småkommuner. Flere steder betyr denne turismen en flerdobling av innbyggerantallet i perioder av året. Disse legger igjen skattekroner, avgifter og millionbeløp til håndverkere og butikker. Uten hyttefolket ville tjenestene i kommunen blitt dårligere.

I fjor kritiserte Riksrevisjonen myndighetene for at det ble lagt mer vekt på lokal handlefrihet i kommunale arealplanleggingsaker. Dette kan føre til at de nasjonale målene som innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok. Denne ordningen skal bidra til å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i arealplanleggingen, som jordvern, strandsone og naturmangfold. Det bygges mellom 4000-7000 hytter og fritidshus hvert eneste år. En del av utbygging av hytter og infrastruktur skjer i myrområder, og myr er viktig for å redusere CO2-utslippet. Hytteutbyggingen er derfor også et betydelig klimaproblem.

LES OGSÅ: Det er tid for mer bærekraftig hyttebygging

Hva er så det perfekte hytteliv? For mange er det å komme ut av byen og opp i fjellet eller ved sjøen. Med samme standard som hjemme og butikkene i nærheten, men samtidig nyte naturen uten for mye forstyrrelser og støy. For andre er det en enkel hytte uten strøm og nett, og der du møter naturen rett utenfor trammen. Hvordan skal vi oppnå dette, men også tilby flere en mulighet til å nyte naturen? Flere hytter på et begrenset område, foreslår MDG. Altså tett befolkede hyttebyer. Eller at de som har hytte, men som bare bruker den av og til, leier den ut.

Miljøpartiets forslag om fortetting løser arealbehovet på kort sikt, og bør derfor innføres av hyttekommunene. Det er også på sin plass å spørre om ikke flere kan leie ut fritidsboligen. Det ligger milliardverdier investert rundt i norsk natur, og som ikke brukes hver helg. Utleie er derfor en fornuftig utnyttelse av hytta og viser også god omtanke for naturen? Ni av ti nordmenn eier ikke fritidsbolig, de fleste vil neppe heller få den muligheten. Kanskje bør flere vurdere å la Hansen fra Tiller få en mulighet? Selv om det sitter langt inne å la andre få nyte ditt ferieparadis.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter