Demonstrasjonene mot rasismen i amerikansk politi har spredt seg til mange land. Her protesterer mange tusen i Hyde Park i London onsdag.  Foto: HANNAH MCKAY, Scanpix

Vi avskyr rasismen i USA. Hvordan er det hos oss?

Hvis vi kjenner godt etter: Er det slik at mange av oss føler oss tryggere på Martin enn på Muhammed?

Jeg spør med utgangspunkt i opptøyene som sprer seg i USA. Etter at George Floyd døde under en brutal politipågripelse i Minneapolis, står landet nesten i brann. Titusenvis har demonstrert i gatene i en rekke byer. Engasjementet mot rasisme og politivold er voldsomt, og det har spredt seg til mange andre land. Folk demonstrerer og tar tydelig stilling til saken i sosiale medier.

Også i Trondheim var det planlagt en antirasistisk demonstrasjon onsdag, men den er utsatt til 15. juni, da smittevernreglene blir myket opp. Mange stilte opp på Torvet likevel, men norske demonstranter er snillere enn amerikanske.

Når rasisme nå blir satt så ettertrykkelig på dagsordenen, kan vi kanskje benytte anledningen til å se på oss selv. Når vi møter Amina fra Somalia som går i butikken med skaut, ser vi på henne med andre øyne enn på Anna fra Støren?

Kanskje ikke, men det kan jo være lurt å tenke over det. Reagerer vi annerledes når taxisjåføren har mørk hud og snakker dårlig norsk, enn når han er en hvit mann som vokste opp på Lademoen? Og hvorfor har jobbsøkere med utenlandske navn mye mindre sjanse til å bli innkalt til intervju enn Ola og Kari?

Det som skjedde i Minneapolis, skyldes først og fremst foraktelige holdninger blant en del amerikanske politifolk. Amerikansk politi har en lang historie med uakseptable hendelser som antakelig skyldes rasisme.

Jeg skal på ingen måte antyde at liknende holdninger kan finnes i norsk politi. Politiutdannelsen er mer solid her enn i USA, og jeg antar at personer som har problemer med andre hudfarger, blir luket ut. Enkelte steder i USA kan du bli politi etter å ha gjennomført et kurs på ni uker.

Likevel: Mange av oss husker Obiora-saken i Trondheim. Eugene Obiora, norsk statsborger, men opprinnelig fra Nigeria, ble i 2006 pågrepet av tre politimenn utenfor Østbyen servicesenter, der han protesterte mot et avslag på en søknad om sosialhjelp. Han ble lagt i bakken i et såkalt mageleie og døde av surstoffmangel, antakelig på grunn av et halsgrep. Sivilombudsmannen sa senere at politiets maktbruk var et brudd på menneskerettighetene.

LES OGSÅ: USAs ambassade støtter demonstrasjon i Oslo

Vi husker også Baidoo-saken. Politiet pågrep i 1999 Sophia Baidoo, opprinnelig fra Ghana, da hun gjorde en vaskejobb i en bank i Trondheim. Hun anmeldte en politimann for sjikane og politivold, men han ble frikjent i retten. Samme politimann var også involvert i Obiora-saken.

Situasjonen i USA er selvfølgelig helt annerledes. Amerikansk politi drepte over tusen personer i fjor, og afroamerikanere blir langt oftere drept enn hvite. Det som skjedde i Minneapolis, fikk trykkokeren til å eksplodere.

USA har slitt med rasisme helt siden slavetiden. Sørstatene hadde et strengt raseskille, omtrent som i Sør-Afrika, helt fram til 1960-tallet. Martin Luther King jr. og borgerrettsbevegelsen skapte store endringer på 60-tallet, men svarte amerikanere er i mange år blitt utsatt for overgrep fra politiet.

Gamle holdninger henger fast hos mange, og de siste årene ser det ut til at de har blusset opp igjen. Den ytterliggående høyresida har fått større oppslutning, og det fører til mobilisering på venstresiden. USA er mer splittet enn på flere tiår, og president Donald Trump gjør situasjonen enda verre.

LES OGSÅ: EUs utenrikssjef er sjokkert og opprørt

Han har taklet koronakrisen på en elendig måte, og han gjør en like dårlig jobb med protestene mot rasisme. Han har truet med Nasjonalgarden og med hæren og møter kraftig motstand, til og med blant de militære.

Som den amerikanske NTNU-professoren i statsvitenskap, Jennifer Leigh Bailey, sa til Adresseavisen: Han er livredd for å virke svak. Han er uvitende og uinteressert i det som skjer og har liten forståelse for hvorfor folk demonstrerer.

USA har flere problemer samtidig, og landet har en president som er mest opptatt av seg selv.

Samtidig som vi bekymrer oss for USA, kan vi også se på oss selv. Hvordan reagerer vi neste gang vi ser en somalisk kvinne med skaut som kjøper melk og brød i butikken? Nei, jeg sammenlikner ikke amerikanske, rasistiske overgrep med en vanlig skepsis til folk som ser annerledes ut. Men når rasismen splitter USA og folk i mange land protesterer, kan vi jo tenke gjennom hva som er rasismens røtter.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Fra onsdagens demonstrasjon i Hyde Park i London. 
        
            (Foto: DYLAN MARTINEZ. Scanpix)

Fra onsdagens demonstrasjon i Hyde Park i London.  Foto: DYLAN MARTINEZ. Scanpix