Hjemmeferie kan bli bra, men det trenger ikke å bli bekymringsløst for de mange tusen nordmenn som er permitterte.   Foto: Illustrasjonsbilde/NTB scanpix

De lavtlønte tar den største byrden – også i ferien

Mens noen kjøper bobil for å putre opp til Lofoten i sommer, er det tusenvis av permitterte som kanskje ikke får feriepenger i år. Og det blir ikke bedre neste år. 

Regjeringas reiseråd er klokkeklare: De fraråder utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendige helt fram til 20. august. Det er særlig surt for folk som allerede har kjøpt tur, og som ennå ikke har fått tilbakebetalt store beløp.

Det er helt legitimt å være skuffa over ferieturer – og penger - som går fløyten. Når snø og kulde attpåtil har detronisert trøndervåren, er det ikke rart at tungsinnet kan ta overhånd.

Midtnorsk debatt: Tanken slo meg: Jeg burde A) vært rik eller B) valgt en trygg jobb

Likevel ser det ut til at mange takler annerledessommeren bra. I hvert fall i forkant. Mange jeg snakker med, sier de tar det som det kommer. Med lave forventninger kan sommeren bli fin den. For det er strengt tatt høye forventninger om at ferien skal være en fantastisk opplevelse der alle skal være smørblide og vel forlikt i fire, solrike uker, som gjør at sommerferier blir en skuffelse. Og blir det ikke bra i år, kan de tross alt fleske til med Rhodos i 2021.

Andre ser ut til å ta årets norgesferie på større alvor. Nyheter om at salget av bobiler, hytter og fritidsbåter går til værs, forteller at en del har penger å bruke til tross for en alvorlig, global økonomisk krise.

Noen kjøper båt og hytte i krisetid, mens andre må håndtere stram økonomi i lang tid framover. Her fra Trondheimsleia mellom Smøla og Hitra.   Foto: Glen Musk

Kontrasten er stor til de mange tusen nordmenn som er permitterte på grunn av krisa. Siden 12. mars har over 440 000 mennesker søkt om dagpenger hos Nav, 387 000 av dem er permitterte arbeidstakere. Ikke siden den økonomiske depresjonen på 1930-tallet har det vært så høy arbeidsledighet. Som om det ikke var nok, er det mange som fortsatt ikke har fått dagpenger og/eller «koronaordningen» med full lønn (lønnskompensasjon) den første måneden som Nav skal utbetale. Det er uholdbart å leve uten lønn og i uvisshet. Det er en prøvelse både praktisk og mentalt. Kanskje brukte de sparepenger og kjøpte en ferietur før koronakrisen også. Noen bedrifter frykter dessuten at de ikke har nok penger på bok til å betale ansatte ferielønna i år.

Også neste sommer kan det bli tøft for dem som er tatt ut av arbeid. I 2014 vedtok Solberg-regjeringa at folk som mottok dagpenger ikke skulle få feriepenger. Ved å motta dagpenger tjener du altså ikke opp feriepenger. Vedtaket ble iverksatt i 2015. Staten sparer en haug med penger på regelverket. Det blir en dobbel straff for dem det gjelder. Ikke bare mister du jobben og får redusert inntekt, men ferielønna blir mindre neste år. Hvor mye du mister, kommer an på hvor lenge du er permittert. Er du enslig, tjener 500 000 kroner og er permittert i seks måneder, vil feriepengeutbetalingen bli 25 500 kroner mindre.

Ikke overraskende rammer regelen mange av dem som har minst fra før. Lavtlønte og personer med lav utdanning er overrepresentert blant permitterte. Mange lavtlønte jobber i servicebransjen, som favner alt fra butikk, hotell og restaurant til turisme, velvære og taxibransjen.

Hotellansatte er hardt rammet av koronakrisa, og mange er permitterte. Direktør for Scandic Midt-Norge, Line Vikrem-Rosemæl, har fortsatt ni av ti hoteller i landsdelen stengt.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

For et ektepar hvor begge er servitører og er permitterte, kan det bli lavbudsjettferie både i år og neste år. Alenemoren som er permittert fra hotelljobben, mister kanskje både jobben og de ekstra feriepengene hun trenger til å betale uforutsette regninger. Med mindre feriepenger neste år, kan det ta tid før hun er på rett kjøl økonomisk. En leder i næringslivet som derimot har sittet trygt på hjemmekontor, får kanskje 200 000 i feriepenger. Da blir det muligens rorbuferie i år. Og Florida neste år.

Selv om Stortingets krisepakker har sikret permitterte lønnskompensasjon og mer i dagpenger til de lavtlønte, er det de som har lite fra før, som rammes ekstra hardt. Det er ikke overraskende at antallet som sliter med angst og depresjon har tredoblet seg etter at koronakrisa traff Norge. Psykisk sykdom rammer selvsagt over hele fjøla, fattig som rik, men det aner meg at det er verst stelt hos dem som sitter uten jobb og som ikke har ei krigskasse eller aksjer som kan selges. De har fått en dobbel lønnsmell som vil få ringvirkninger i lang tid, selv om de skulle få jobben tilbake.