Ung blond kvinne sitter på en benk i solen og leser bok. Student. Studine. Blondine. Studerer. Leser til eksamen. Nakne føtter. A young blonde student sitting on a bench studying. Langt lyst hår. Foto: Frank May / NTB scanpix NB! MODELLKLARERT  Foto: Frank May

De fleste tviler på om de valgte riktig

Universitetsrektorer råder unge til å følge hjertet når de velger studium. Men kanskje vil koronakrisa føre til at flere følger fornuften enn følelsene de neste årene?

Å følge følelsene er klokt. Det er godt å vite at du i det minste fulgte følelsene hvis du skulle angre på yrkesvalget. For på et tidspunkt vil de fleste tenke at det er andre yrker som kanskje hadde passet dem bedre. Og som en advarsel til ungdommen, dette tankegodset har en tendens til å komme rullende med full styrke når du passerer 40. I en fase hvor det er "point of no return" for hva du skal drive med resten av yrkeslivet.

Det er ikke uten grunn at det kalles 40-årskrise. Jobben er grei, du håndterer den bra, men du er ikke maksimalt fornøyd. Du er tannlege, men tenker at du egner deg bedre som tømrer. Nå er det for seint der du sitter i stressless-en med boliglån, Weber-grill og unger. For å døyve smerten er det mange som forsøker å realisere sitt potensial gjennom maratonløp, MC-lappen og kveldskurs i kinesisk.

Uansett om du skulle angre på både yrkesvalg og livspartner, er det greit å vite at du var tro mot deg selv. Men i likhet med valg av kjæreste, vil ikke følelsene alene styre hvilken utdanning du går for. Medfødte egenskaper og familiebakgrunn påvirker selvsagt, men også samfunnet, økonomien og trender i tida.

Koronakrisa har for alvor vist at sykepleie er en viktig og meningsfylt jobb, men det er uvisst om økte søkertall i år skyldes oppmerksomheten som sykepleierne har fått. Her er sykepleier Torhild Bjørge på St. Olavs Hospital avbildet i en annen sammenheng.   Foto: privat

Er årets søkertall farget av koronakrisa? De mest populære studiene er siviløkonomutdanning (NHH), rettsvitenskap (jus), medisin og sykepleie. Studieområder som har størst økning, er historiefag, mediefag, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag. Mange av studiene er "fornuftige" valg med gode jobbutsikter. Men bortsett fra sykepleie, som i år har økte søkertall etter en nedgang i fjor, var dette populære fag også i fjor.

Samtidig er det rekordmange som søker høyere utdanning i år, en tendens som er typisk i dårlige tider. Når hver fjerde søker har helsefag som førstevalg, kan det også tyde på at krisa har vært god markedfører for at sykepleier, lege og helsefagarbeider er meningsfylte og spennende yrker som samfunnet har bruk for. Dessverre er det færre som vil bli lærere, selv om lærernes innsats ble bejublet da skolene stengte.

Kanskje vil krisa gjøre seg mer merkbar de neste årene? Studier fra USA viser at økonomiske kriser påvirker folks jobbpreferanser. I nedgangstider har de unge en tendens til å velge materialisme foran idealisme. Lønn og tryggheten det gir, blir viktigere enn at jobben er veldig meningsfull.

Tenk nøye gjennom hva som er viktig for deg når du velger studium. Hilsen en som ikke gjorde det i særlig grad.   Foto: Christine Schefte

I begynnelsen av krisa slo tanken meg: Jeg burde A) vært rik eller B) valgt en trygg jobb med gode pensjonsbetingelser i det offentlige. Tanken på permitteringer og nedskjæringer på min egen arbeidsplass gjorde at enten trygghet eller penger fristet ekstra mye.

Men når det går oppover igjen, kan det hende at noen vil angre hvis det kun var fornuften som påvirket veivalget. Derfor slutter jeg meg til rådet fra rektorene ved NTNU og Nord som var det samme i år som i fjor før søknadsfristen gikk ut: Følg hjertet når du velger studium. Motivasjon og engasjement er avgjørende for å lykkes.

Å bli "noe med media" var populært på midten av 1990-tallet, og trenden varte i flere år. Jeg gikk for media og har jevnt over vært veldig fornøyd med valget. En fordel med yrker som er i stadig omstilling, er at det sjelden blir kjedelig. Du må alltid være skjerpa. I nedgangstider med ymse nedskjæringer og dårlige utsikter har jeg likevel kjent på tilløp til anger. Burde jeg ikke heller ha blitt naturoppsynskvinne eller psykolog? Men også disse yrkene har vel sine ulemper. Naturoppsyn kan sikkert være ensomt, og psykologer kan nok bli lei av pasientene.

Selv om du tror at du følger følelsene dine, vil mange uansett være påvirket av foreldrene. Forskning viser at foreldres utdanningsnivå veier tyngst når barna velger sin vei i livet. Barn har en tendens til følge mor eller fars fotspor, men likevel føle at det er deres eget, bevisste valg.

Disponentsønnen Kjell Erik Killi-Olsen valgte lykkeligvis kunsten.   Foto: Erik Sanden

Men skulle du ende opp med å ikke innfri opphavets forventninger, er andres skuffelser til å leve med. Kunstneren Kjell Erik Killi-Olsen var sønn av en disponent, og det var nok forventet at han skulle ta over forretningen i Trondheim. På spørsmål om han tror faren ble skuffet da han valgte kunsten, svarte han: - Muligens. Men føler vi ikke alle at vi skuffer foreldrene våre?