Jordbærplukkerne Ina Rezevska fra Latvia, Katarina Rogatkina og Kibill Apalkow fra Ukraina jobbet i rasende fart i Agdenes for noen sesonger siden. Nå er det mangel på plukkere og færre som tør å satse bær.  Foto: Kjell A. Olsen

Er ikke nordmenn i stand til å plukke bær?

Norsk landbruk er helt avhengig av billige, utenlandske sesongarbeidere for å få det til å gå rundt i sommer. Er vi for late og dyre til å plukke bær?

Mange synes det er dørgende kjedelig å stå på knærne i en jordbæråker og plukke bær. Spesielt i trøndersk regnvær i flere uker i strekk. Jeg har i mange år kjørt forbi jordbærbygda Lensvika. Et av sommerens høydepunkt har vært å stoppe hos en av flere jordbærselgere som tilbyr verdens beste jordbær langs veikanten. I de siste årene har de vært stadig færre, og i sommer – når den omsider kommer – frykter jeg at det ikke er noen bærplukkere igjen. Det er trist både for oss jordbærelskere, men også for bøndene. Ingen vil, eller kan, lenger plukke bærene. Arbeidet er for slitsomt og dårlig betalt. Bøndene fikk tidligere i år ikke ta inn underbetalte østeuropeere, og norske arbeidsledige taper penger på å stå i åkeren. Her er det noe fundamentalt galt.

LES OGSÅ: Trondheims oversette innvandrere

Vi konkurrerer med resten av verden, vil noen kanskje innvende. Da må bøndene få adgang til arbeidskraft fra lavkostland. Tidligere var det Polen, nå er det andre land i Øst-Europa, Asia og Sør-Amerika. Når rike land i Europa, som Tyskland og Storbritannia, er helt avhengige av billig arbeidskraft for å holde matvareprisene nede, så må også norske bønder innrette seg deretter. Eller må de det?

Situasjonen er blitt høyaktuell på grunn av koronakrisen med innreiseforbud i store deler av verden. Den norske avlingen av bær, frukt og grønnsaker har vært i fare fordi bøndene ikke har fått hentet inn 30 000 utenlandske landarbeidere. Jordbærbøndene har truet med å avlyse hele sesongen. Det har vært så kritisk at myndighetene har åpnet grensene igjen under strenge forutsetninger. De kunne jo ikke sitte stille å se på at norsk jordbær ikke lenger kom på markedet. Ingen av oss hadde holdt ut å spise smakløse, belgiske jordbær til tredve kroner kurven.

LES OGSÅ: De er «akademiske jordbærplukkere»

Med over 400 000 arbeidsledige i Norge og mange millioner ledige i Europa, burde det vært mulig å løse problemet med innenlands arbeidskraft. I alle fall med alle tenåringene som kan se langt etter en sommerjobb i år. Men nei da! Vi er ikke bare bedre tjent med å holde oss hjemme. Så lenge bøndene kan betale en minstepris for utenlandske jordbærplukkere til 123 kroner timen, vil ingen lavtlønte, og i alle fall ikke permitterte med middels høy lønn, kare seg ut i regnværet for vesentlig lavere lønn enn dagpengene. Det skjønner de fleste.

Det er også til å forstå at bøndene foretrekker raske, latviske jordbærplukkere eller vietnamesiske morellplukkere. Verre er det forstå at nordmenn ikke klarer oppgaven. At det er for komplisert å plukke morellene uten å rive med hele bladverket, eller at teknikken med å sette poteter er så innviklet at bare utlendinger behersker den. Nei, dette dreier seg nok først og fremst om penger. Og moral.

For å ta det siste først: Bønder har tradisjonelt vært mer skeptiske enn resten av befolkningen når det gjelder import av utenlandske varer. Importvernet og godt norsk har også vært flaggskipet i Senterpartiets landbrukspolitikk. Både bønder og partiet har vært skeptiske til måten landbruksvarene er produsert på i utlandet med blant annet lavere lønninger. Norske matvarer ville vært utkonkurrert uten norsk importvern. Når det gjelder import av arbeidskraft derimot, har bøndene ikke vist de samme kravene til «norsk standard». Dette kan ikke oppfattes som annet enn dobbeltmoral. Den dobbeltmoralen gjelder også forbrukerne som jager etter sesongens billigste grillribbe.

Så kan bøndene med rette hevde at uten utlendingene ville produktene vært så dyre at forbrukerne ikke ville akseptert det. Hvis det da i det hele tatt hadde vært mulig å produsere varene uten importerte arbeidere. Her ligger kanskje også noe av svaret. Ville norske arbeidsledige lært seg å plukke bær nesten like raskt og godt som utlendingene dersom lønnen hadde vært høy nok?

LES OGSÅ: Ber om «frikort» på 100 000 for permitterte

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har tatt til ordet for at mangelen på arbeidskraft i norsk landbruk kan reddes dersom de ledige under koronakrisen får norsk lønnsnivå. Han sier til ABC-nyheter at årsaken til at jordbruket har blitt så avhengig av utenlandsk arbeidskraft, er at inntektsnivået i jordbruket ligger på et sosialt dumping-nivå. På litt lenger sikt er dette et spørsmål for partene i arbeidslivet, men under dagens krise burde det være mulig for regjeringen å tilby ledige litt ekstra lønn for å gjøre en jobb for bonden og for forbrukerne. Vi kan ikke leie inn charterfly med utlendinger som først skal sitte i karantene og så jobbe for luselønn, mens nordmenn i hopetall går ledige fordi det ikke lønner seg å jobbe.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter