Finansminister Jan Tore Sanner legger fram Revidert Nasjonalbudsjett i Stortinget.   Foto: NTB / Scanpix

Milliardene flyr, men de må også treffe målet

Norge skal bruke mye mer penger enn noen gang, men hvem er det som får glede av alle milliardene? De permitterte og ledige har all grunn til bekymring.

Hva tenker familiene der begge voksne er permitterte om alle milliardene, som nå skal fyre opp norsk økonomi? Vil pengene gå til å betale ned gjeld i bedriftene, millionlønninger, støtte til de ledige eller til å beholde og skape nye arbeidsplasser? Tidenes redningspakke i revidert nasjonalbudsjett sprenger alle rammer. Det er helt nødvendig. Men hva hjelper det hvis støtten ikke kommer fram? Og de permitterte må vente på dagpenger og feriepenger? Det bør ikke være de som roper høyest, som alltid får mest hjelp.

LES OGSÅ: Partiene må samle seg om et budsjett for dugnad

Regjeringen foreslår å bruke om lag 250 milliarder oljekroner mer enn i det opprinnelige statsbudsjettet. Det går utover handlingsregelen på tre prosent, det skal nå brukes 4,2 prosent av overskuddet i Oljefondet. Det er det også åpning for i en krisetid. Økonomene er også enige i at det er nødvendig. Spørsmålet er om det er nok. De første reaksjonene fra opposisjonen og partene i næringslivet tyder på at husfreden i Stortinget er over.

Ingen skal være tvil om alvoret. Arbeidsledigheten har ikke vært høyere siden 1930-tallet. Verdiskapingen vil gå kraftig ned i år og inntektene fra oljeproduksjonen er kraftig redusert. Det betyr at statens inntekter er svekket, mens utgiftene er skyhøye. Heldigvis har Norge et oljefond å tære på, men heller ikke dette er utømmelig.

Finansminister Jan Tore Sanner pekte på den store usikkerheten framover da han la fram revidert nasjonalbudsjett tirsdag. Det preger også det reviderte budsjettet. To av postene det var ventet mest oppmerksomhet rundt, var støtten til kommunene og oljebransjen. Det er også de to store utgiftspostene. Det kom da også tidlig reaksjoner på at kommunene i denne omgang får drøyt to milliarder kroner, mens skatteutsettelsen til oljeindustrien utgjør rundt hundre milliarder. Men kommunene får også 5–9 milliarder mindre i lønnsutgifter i år, og har i tillegg fått flere tiltakspakker tidligere i vår.

LES OGSÅ: Vi må heller betale folk for å jobbe

Det er nå kommet så mange tiltakspakker at Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under presseseansen på Stortinget måtte minne om at kommunene faktisk har fått flere milliarder tidligere. Men det betyr ikke at det blir lett for regjeringen å få gjennom budsjettet. Forhandlingspartner Fremskrittspartiet har allerede bebudet knallharde krav, spesielt for oljebransjen, mens MDG mener regjeringen har lagt seg flat for oljelobbyen. Arbeiderpartiet mener det må mer penger til for å få folk tilbake i arbeid. Problemet er at selv om regjeringen pøser på med milliarder, så havner det i et bunnløst sluk. Og ingen vet når sluket kan tettes.

Men når vi nå snakker om alle milliardene til blant andre kommuner, helsevesen, oljebransje og annet næringsliv, er det mennesker vi snakker om. De som har en jobb, og ikke minst de over 400 000 som har mistet jobben – midlertidig eller permanent. De er vitne til at milliardene suser forbi, men vet ikke om de kan betale husleia. Derfor er det viktig å få en åpen og god debatt om bruken av tiltakene i budsjettet. Treffer de der de skal, og hjelper de enkeltpersoner og familier som trenger det mest? Og ikke minst bidrar de til at samfunnet kommer seg raskest mulig på beina igjen?

Regjeringen foreslår å utvide permitteringstiden, det vil si der staten tar regningen, til ut oktober. Det er en lettelse for bedrifter og andre arbeidsgivere. Det skal også vurderes om denne støtten kan gjøres om til lønnstilskudd for å få folk raskere tilbake i arbeid. Det må også komme tiltakspakker som motiverer til ny virksomhet og til vedlikehold. Men er også viktig at pengene som bevilges, faktisk kommer fram i tide.

LES OGSÅ: Alle vil ha, men mange vil bli skuffet

Det er mange som roper om penger fordi de er i en akutt situasjon. De fleste vil få hjelp, om ikke fullt ut. Når Stortinget nå skal behandle revidert budsjett, har partiene sine hjertesaker. De må likevel se helheten og hva dette koster. Det har vel knapt skjedd at det blir sprøytet så mange offentlige milliarder inn i norsk økonomi, kalt budsjettimpulsen. Totalt er det foreslått 420 milliarder oljekroner. Men det er viktig å minne om at denne krisen en gang forhåpentligvis er over. Da skal budsjettene ned på et normalt nivå igjen. Støtten må derfor være mest mulig effektiv og midlertidig. Hvor mye Stortinget skal trykke på gassen, avhenger også av om tiltakene treffer og hvor langvarig krisen blir. Derfor må hjelpen i størst mulig grad bygge på fakta. Det skylder vi dem som skal nyte godt av det vi har spart opp gjennom mange år i Oljefondet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Statsminister Erna Solberg sammen med Ida Larsson Gerø og Marie Bachke Lian på OUS Rikshospitalet for å dele nyheten om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker driftsbevilgningene til sykehusene med 5,5 milliarder kroner knyttet til koronavirusutbruddet.  
        
            (Foto: NTB / Scanpix)

Statsminister Erna Solberg sammen med Ida Larsson Gerø og Marie Bachke Lian på OUS Rikshospitalet for å dele nyheten om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker driftsbevilgningene til sykehusene med 5,5 milliarder kroner knyttet til koronavirusutbruddet.   Foto: NTB / Scanpix