Tiden er absolutt inne for å fjerne eller redusere kraftig kostnadene ved å ha arbeidskraft. Det er jo allerede et paradoks at man skal betale for å ansette folk. Etter korona skal det skapes jobber, skriver Per Sandberg.  

«Velferdsmodellen» kan raskt vise seg å bli det som velter norsk økonomi

Ingen vil tørre å ta denne diskusjonen nå, midt i koronatiden, men jeg er rimelig sikker på at debatten vil komme.

Det er unntakstilstand, alt er i ubalanse. Livet er snudd opp ned. For bortskjemte innbyggere i Norge er alt gått fra overdreven, statlig trygghet til usikkerhet. «Velferdsmodellen» alle politiske partier og regjeringer har bygget opp under, kan raskt vise seg å være det som «velter norsk økonomi».

En velferdsmodell som er brukt til å forklare, og overbevise alle andre om dens fortreffelighet for en inkluderende, solidarisk og rettferdig samfunnsmodell, er plutselig under press. Jeg kjenner ikke en leder i det norske politiske miljø som ikke har brukt den «norske modellen» eller «nordiske modellen» i sine ideologiske, politiske manifest eller argument for sin politiske retning. Det har vært forklaringen, unnskyldningen for økte skatter og avgifter i alle himmelretninger. Det finnes vel snart ikke skatte- og avgiftsobjekter som er ledige. Finansdepartementet med alle underliggende avdelinger jobber utrettelig hver dag for å finne nye «objekter eller elementer» slik at de kan øke inntektene til staten. Hvorfor? Jo, nettopp for å finansiere «Den norske modellen».

LES OGSÅ: Raser alt nå, etter Frps exit fra regjering?

Den daglige kampen mot Finansdepartementets iver etter nye inntekter til staten for å finansiere alle «gode formål», er uendelig. Mange vil sikkert påpeke at jeg satt i en regjering som faktisk reduserte skatter og avgifter. Og det er riktig. Skatter og avgifter ble redusert, betydelig, faktisk, sett i forhold til hva som kunne vært skattenivået med Ap ved roret. Men, skattegrunnlaget ble utvidet, og synergiene av lettelser ga større inntekter til staten.

Ingen vil tørre å ta denne diskusjonen nå, midt i koronatiden, men jeg er rimelig sikker på at debatten vil komme. Det vil handle om før og etter korona. Jeg er også rimelig sikker på at denne velferdsmodellen vil bli en del av den verst tenkelige økonomiske nedtur vi hadde fryktet. Men jeg frykter den politiske oppryddingen etter korona. Hva blir oppfølgingen? Milliardene rulles ut fra folkets sparekonto til krisetiltak. Egentlig kan vi vel konkludere med at det er «penger tilbake på skatten». Alle har betalt for meget skatt de siste 30 årene, i rettferdighetens navn kommer nå noe tilbake. Det blir bare spekulasjoner, men jeg rimelig sikker på at norsk næringsliv og den norske husholdningen hadde vært bedre rustet i krisetider med forutgående lavere skatter og avgifter.

LES OGSÅ: Velkommen til midtnorskdebatt.no!

Kostnadene med kontantstøtten og andre ytelser har man kontroll på. Verre blir det å se konsekvensene på lang sikt under koronatiltakene. Selv om det med rette kan stilles spørsmål ved nytten. Det har ikke manglet på advarsler. «Koronatiltakene står rett å slett ikke i forhold til konsekvensene», «I praksis er dette et stort eksperiment», «Europas Lock Down: - Selvskading».

Midt i dette vil nordlendingene stenge grensen mot sør, og ordføreren i Strømstad i Sverige ber Norge om en del av bistandsbudsjettet vårt. Og jeg, jeg må kjøpe snus og sigaretter i Halden. Dagligvaren i Halden jubler, forståelig nok. Det gir et sterkt signal til regjering og Storting: Synergiene av å senke avgiftene på grensvarer er betydelige og bidrar til økte inntekter til staten. Kanskje tiden er inne nå: Senk avgiftene på grensevarer til samme nivå som nabolandet! Og, tiden er absolutt inne til å fjerne eller redusere kraftig kostnadene ved å ha arbeidskraft. Det er jo allerede et paradoks at man skal betale for å ansette folk. Etter korona skal det skapes jobber. Nærmere 200 milliarder betaler arbeidsgivere i avgift for å ha arbeidstakere ansatt. Redusert verdiskaping på 2-300 milliarder bare i 2020, og hundrevis av milliarder i kontantstøtte, vil raskere kunne kompenseres med lettelser.

Men jeg registrerer at venstresiden i norsk politikk allerede legger strategier om nye, høyere skatter og avgifter. Dette vil være bensin på bålet i krisetider. Nye og fremtidige krisepakker bør inneholde reduserte skatter og avgifter og mindre offentlig styring, mer økonomisk frihet og ansvar, samt betydelige forenklinger for næringslivet.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter