Ansatte og spillere i Rosenborg har sagt ja til å gå ned i lønn på grunn av koronakrisen. Også andre grupper i samfunnet må regne med mindre å rutte med, men lønnskutt er foreløpig ikke sannsynlig.  Foto: Morten Antonsen

Er du også villig til å gå ned i lønn?

Du kan glemme lønnsøkning i år, og neste år får du enda mindre å rutte med. Men det kan sannsynligvis slå tilbake på norsk økonomi dersom kjøpekraften svekkes.

Enkelte ledere i næringslivet har gjort det. Det samme har godt betalte fotballspillere i Norge og utlandet. De har frivillig kuttet lønnen sin med 10–50 prosent i en periode framover. Det er prisverdig, men skulle også bare mangle at ikke lønnstakere som tjener flere millioner kroner yter en skjerv når bedriften deres går på tomgang. Men hva med oss andre, er vi villige til å kutte lønnen? Neppe. Og det er flere gode grunner til det.

LES OGSÅ: Lønnskutt for ansatte i trondheimsselskap

En lønnsnedgang for store grupper er noe vi knapt har sett siden krigen, og det sitter også svært langt inne for arbeidstakerorganisasjonene å akseptere kutt i inntekten. Faktisk viser også tidligere undersøkelser at spesielt høytlønte svært motvillig vil kutte lønnen selv om bedriften de jobber i er truet. Vi har tross alt utgifter til hus, hytte, biler og båt, og vi vil nødig kutte ut sydenturene. Men hva om alternativet er trussel om ledighet, trygd og stor usikkerhet?

Jeg skrev i en kommentar tidligere i år at arbeidsgiverne bare kan glemme et moderat lønnsoppgjør i år. Men det var før unntakstilstanden slo innover oss og satte norsk økonomi kraftig tilbake. Nå kan vi se langt etter den lønnsøkningen som vi trodde på for bare få måneder siden. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at lønnsveksten blir rekordlav i årene framover. I 2021 regner SSB med en reallønnsnedgang, før den vil ta seg noe opp igjen de neste årene. Men her skal vi være forsiktig med spådommene. Ingen vet sikkert hvor dette vil ende – bortsett fra at norsk økonomi vil slite en god stund framover.

Det vi vet, er at staten sprøyter inn flere hundre milliarder kroner inn i norsk økonomi i ulike tiltakspakker. Vi har rekordhøy ledighet, svært lav rente og meget svak kronekurs. Mange bedrifter og bransjer sliter med å overleve, ikke minst de som er avhengig av handel med utlandet og turister som besøker Norge. En svakere reallønn vil bidra til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet, mener SSB. Det vil si at vi beholder noe av konkurransekraften.

LES OGSÅ: Vi må heller betale folk for å jobbe

Eksperter har allerede spådd at norske forbrukere i større grad vil betale ned gjeld og spare fremfor å bruke penger på forbruk under koronakrisen. Det betyr at alle som driver handel og leverer tjenester vil få redusert aktivitet. En reallønnsnedgang vil trolig forsterke dette. Det norske bedrifter nå trenger, er at folk bruker penger igjen – at hjulene smøres med økt forbruk. Vi bør unne oss å spise ute innimellom, handle mer i lokale butikker og reise på ferie i Norge. Lønnskutt vil virke i motsatt retning. Vi blir enda mer forsiktig med hva vi bruker penger på.

LES OGSÅ: Noe grupper har tatt støyten

Det er frontfagene, den konkurranseutsatte industrien, som setter rammene for lønnsoppgjørene i Norge. Årets inntektsoppgjør er utsatt til høsten på grunn av koronaepidemien. Denne industrien er under sterkt press på grunn av fallende etterspørsel. Den svake kronen, lave energipriser og lav rente bedrer situasjonen noe for eksportbedriftene, men svak valuta virker stikk motsatt på forbrukerne i Norge, som må betale mer for importerte varer og reiser til utlandet. Det påvirke reallønnen dersom lønnstillegget blir «spist opp» av prisstigningen.

Koronakrisen har ført til at flere yrkesgrupper som ikke akkurat tilhører lønnsadelen i Norge, har fått mye ros for jobben de har gjort. Det gjelder for eksempel helsearbeidere, renholdsarbeidere og butikkansatte. Noen mener at disse nå bør få lønn som fortjent. Det er forståelig, men tiden for store lønnsøkninger ligger nok et stykke fram i tid. Det som blir spennende framover er hvordan staten og kommunene vil bruke skatte- og avgiftsordningene for å øke inntektene sine. Det bør de være forsiktige med. Det vil være uklokt å skyve kostnadene for krisen ensidig over på lønnstakerne. Det vil ikke bidra til at aktiviteten i næringslivet tar seg raskt opp igjen. Det er vi helt avhengig av for å få flest mulig av de 450 000 ledige tilbake i jobb.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter