TRONDHEIM: Charles Kilby er permittert fra Austmann Bryggeri. Nå vil han starte med fiske i Trondheimsfjorden i sin lille båt. Foto: RICHARD SAGEN, Adresseavisen  Foto: Richard Sagen

Vi må heller betale folk for å jobbe

Hvor lenge skal vi fortsette å betale folk for ikke å jobbe? Staten må heller betale bedriftene for å ta permitterte tilbake i arbeid.

I motsetningen til den danske løsningen valgte regjeringen i Norge å innføre en ordning som dekker store deler av lønnen for ansatte som ble permittert eller oppsagt. Det har ført til at bedriftene i løpet av få uker har sendt flere hundre tusen ansatte ut i ledighet. Ni av ti av disse er permitterte. I Danmark betaler staten i stedet en stor del av lønnen for at bedriftene beholder sine ansatte i jobb fremfor å permittere. Norge bør nå gjøre som danskene. Det er bedre at folk jobber for lønnen enn å få betalt for å gå ledig.

LES OGSÅ: Kværner-prosjekt utsettes - frykter permitteringerværner

Det er forståelig at Norge valgte en innarbeidet ordning, de eksisterende permitteringsreglene, fordi de måtte få til en rask og effektiv løsning som også favnet bredt etter at bedriftene brått ble kastet ut i koronakrisen. Danmark klarte med sin løsning å begrense arbeidsledigheten, ifølge nettstedet E24 til omlag 85 000 arbeidsledige i samme periode. Det er for tidlig å evaluere hvilke tiltak som er de beste, men også regjeringen har sagt at den vil vurdere tiltakene når den har høstet flere erfaringer. Det er derfor på tide å se om det går an å justere tiltakene slik at vi får flere ledige raskere i arbeid.

Det er ingen tvil om at tiltakene som ble innført for permitterte, var gode for de ansatte. Det gjorde det også lettere for arbeidsgiverne å permittere folk, spesielt de første 20 dagene der staten tar en stor del av regningen. Det ga også bedriftene litt handlingsrom i en periode med stor usikkerhet. Spørsmålet er om de permitterte flere enn de strengt tatt måtte. Spesielt når vi ser eksempler på bedriftsledere som ber permitterte jobbe på dugnad for bedriften.

LES OGSÅ Nå kan permitterte kombinere studier med dagpenger

Nå er den første perioden hvor permitterte får dekket store deler av lønnen snart over. Ved neste lønning vil inntekten synke betydelig for flere grupper. Det som er enda verre, er at de fortsatt får betalt for å gå ledige - med mindre ikke bedriftene tar dem tilbake. Det bør de absolutt gjøre dersom de kan. Faren med det norske tiltaket er at ledighet som varer, har en lei tendens til å feste seg. Den er vanskeligere å komme ut av, og høy ledighet over tid vil ha store økonomiske og sosiale kostnader.

Mye tyder på at koronakrisen vil påvirke norsk økonomi negativt i flere år framover. Mange av de oppsagte og permitterte vil ikke komme tilbake i samme jobb igjen. Bedrifter som slet tungt før krisen, vil også få problemer når situasjonen blir mer normal. Redningsaksjonen fra staten har vært viktig og nødvendig, men den har kostet - og vil fortsatt koste - enorme beløp. Derfor er det viktig at tiltakene framover treffer godt, og at de sørger for å bidra til at folk kommer seg i arbeid og at det skapes nye jobbe jobber.

LES OGSÅ: Noe grupper har tatt støyten

Det hviler også et tungt ansvar på arbeidsgiverne. Noen bedrifter har med suksess beholdt flest mulig ansatte, eller bare delvis permittert folk. Og gjennom kreativitet funnet nye områder for vekst i en vanskelig tid. Andre har valgt å permittere, sitte på gjerdet og vente på staten. Nye tiltakspakker bør derfor sørge for å motivere bedrifter til ta folk tilbake og tenke nytt. Da kan ikke staten oppmuntre til å fortsette som nå.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Charles Kilby er permittert fra Austmann Bryggeri. Han er en av svært mange som er permittert under koronakrisen. Nå vil han starte med fiske i Trondheimsfjorden. 
        
            (Foto: Richard Sagen)

Charles Kilby er permittert fra Austmann Bryggeri. Han er en av svært mange som er permittert under koronakrisen. Nå vil han starte med fiske i Trondheimsfjorden.  Foto: Richard Sagen