Hårsveisen har de siste ukene minnet stadig mer om frisyren til mine gamle helter.  Foto: NTB / Scanpix

Sveisen min minner stadig mer om frisyren til gamle helter

Det er et trist syn. Bildet av meg der jeg sitter foran videoskjermen på Teams med halvgamle skjeggstubber, i en slaskete treningsskjorte og i en joggebukse som knapt har levd opp til navnet. Og med en sveis som minner om skolebildet fra 7. klasse. Den gang The Beatles satte standarden for hårmoten og da frisørene hadde nesten like lite å gjøre som de har hatt de siste to månedene.

LES OGSÅ: Slik blir den nye hverdagen for frisører

Jeg skal ikke skryte på meg Abid Raja-sveis. Til det er hårfestet for høyt og etterveksten for spredt. Men de stråene det fortsatt er liv i, har blomstret som brennesle i fraudungen. Det er kaos i manken og tiden for min månedlige hårklipp er forlengst passert dato. Jeg er forsåvidt ikke så opptatt av hvordan det ser ut, jeg er jo likevel ikke særlig mye ute blant folk om dagen. Men det går en grense.

Det er en fattig trøst at jeg ikke er alene om å se ut som stamgjesten på Cavern Club på 60-tallet. Jeg misunner likevel de som nå kan stille nyfriserte ved hjelp av en litt avansert barberhøvel. Men jeg ser lyset der framme. For i neste uke er frisørene igjen på plass, selv om de ennå ikke har fått status som et samfunnskritisk yrke.

Jeg fikk med meg at noen allerede hadde bestilt time da de vedtok å slippe frisørene fri. Jeg var fristet til å gjøre det samme, men besinnet meg. Kvinner og barn først, tenkte jeg med en viss fromhet. Hjemmekontoret vil fortsatt gjelde for mange av oss i noen uker ennå.

LES OGSÅ: Nervøs for om det er mulig å drive frisørsalongen

Det aner meg at køen foran frisørsalongen blir lang de neste ukene, spesielt med to meters avstand og frisøransatte som jobber på spreng med etterslepet. Men i en krisetid er vel halvlangt hår det minste problemet. Det er bare ganske irriterende.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter