Røvertidsskrifter lokker forskere med raske resultater. De kan gi vitenskapen en stor tillitsutfordring.

«Vitenskapen har et problem med falske nyheter», skrev økonominettstedet Bloomberg i fjor. Temaet det indiske forlaget Omics Publishing, som driver et utall tidsskrifter der forskere kan publisere artiklene sine – hvis de betaler for det. Til gjengjeld tar det bare noen få uker fra manuset er sendt inn til artikkelen ligger ute på nettet.

Omics er blant forlagene Aftenposten omtalte i en stor reportasje om tvilsomme vitenskapelige tidsskrift. Forretningsmodellen til disse såkalte «røvertidsskriftene» er enkel: Siden de bare publiserer på nettet, koster det nesten ingenting for dem å offentliggjøre tekster. Betalingen de tar fra forfatterne gir dem en klekkelig inntekt.

JA, BARNA OGSÅ: For den rette prisen kunne barna på bildet fått utgitt resultatene av eksperimentet sitt som «forskning».

Det er liten tvil om at Omics er en suspekt aktør. I sin tid hadde de Hoss Cart|wright (ja, han fra tv-serien «Bonanza») oppført som en av redaktørene. Han jobbet visst ved Ponderosa-instituttet for storfestudier (!). Konsekvensen er at de har blitt saksøkt av den amerikanske staten for å villede forfattere.

I 2014 ble 420 000 artikler publisert i tvilsomme tidsskrifter, ifølge beregninger utført av økonomene Cenyu Sheng og Bo-Christer Björk. Sannsynligvis er omfanget enda større i dag.

Det er ikke så rart.

Forskere er også mennesker, og det er ikke overraskende at noen lar seg friste til å publisere i røvertidsskrifter. For dem som er tidlig i karrieren, kan veien til en trygg forskerstilling framstå som uendelig lang. At det kan ta årevis fra et forskningsresultat finner veien ut av kontoret og til det står på trykk i et tidsskrift, hjelper heller ikke.

LES KOMMENTAREN: Da Harald Eia ble parkert av ei nonne ved Nidarosdomen

Andre må publisere et bestemt antall artikler for å sikre jobben. Et lite universitet i Canada skal ha endret sine egne regler, slik at artikler i røvertidsskrifter teller like mye som å komme på trykk i en seriøs kanal. I Sør-Asia og deler av Afrika er ressursene ofte for knappe til å gjøre god forskning. Da kan publisering i dårlige tidsskrifter være en god strategi for å sikre karrieren.

Nordmenn har også gått på limpinnen. Aftenposten intervjuet NTNU-professoren Line Oldervoll, som forteller at hun og kollegene «gikk fem på, for å si det rett ut». Blant andre norske artikler publisert i Omics-tidsskrifter fant jeg blant annet norske forskere som hadde skrevet om vaksiner. Det er, for å si det forsiktig, uheldig. Vaksineskepsisen fører allerede til at enkelte foreldre nekter å vaksinere barna sine. Hvis mange av dem som forsker på effekten av vaksiner betaler forlag for å få forskningen sin publisert, ville de mest ihuga vaksinemotstanderne virkelig fått vann på mølla.

VAKSINERT MOT FORSKNING: Hvis en for stor del av forskningen om vaksiner trykkes i røvertidsskrifter, kommer vaksineskeptikere til å få vann på mølla. Bildet viser en hjelpearbeider som klargjør en ebola-vaksine.

ADRESSEAVISEN MENER: Den brennhete sommeren bør være en vekker

I 2012 holdt jeg på å gå fem på selv. Jeg hadde holdt min første vitenskapelige presentasjon. Plutselig fikk jeg en e-post fra tidsskriftet «Philosophy Study». De ville gjerne publisere en artikkel basert på foredraget mitt.

Heldigvis googlet jeg tidsskriftet. Da oppdaget jeg ved en tilfeldighet at utgiveren, David Publishing Group, figurerte på en mengde lister over røverforlag. De tar 50 dollar per side for å trykke en artikkel. Jeg droppet tidsskriftet, og pustet lettet ut.

Det verste som kunne skjedd meg, var å bli noen tusenlapper fattigere. For samfunnet er røverforlag et større problem. Måten røverforlagene opererer på gjør at det blir umulig å si om forskningen de hasetter på trykk, er holdbar. Noen ganger er forfatterne velkjente. Men det hjelper ikke. Vi skal ikke godta det som står i en vitenskapelig artikkel fordi den er skrevet av Den Kjente Professor N.N. Vi skal godta det fordi forskningen har blitt kvalitetssikret av andre eksperter på feltet, og fordi argumentene er holdbare. Det er tross alt derfor samfunnet bruker enorme summer på forskning hvert eneste år, ikke for at forskerne skal komme på trykk for enhver pris.

Røvertidsskriftene utfordrer den vitenskapelige modellen, ved å pumpe ut forskningsresultater uten en kritisk vurdering. Hvis vitenskapen fortrenges av falske nyheter, er vi alle i trøbbel. Om ikke engang forskningen er til å stole på, har vi ikke mange holdepunkter igjen.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter