Utøya-ofrene blir utsatt for trusler og sjikane. Det er avskyelig og urovekkende.
Det er sju år siden. En norsk, høyreekstrem terrorist drepte 77 mennesker fordi de var medlemmer av Arbeiderpartiet. Det var den svarteste dagen i Norges moderne historie.
Hatet ulmer fremdeles. Säkerhetspolisen i Sverige mener at faren for høyreekstrem vold er økende. Det er særlig nynazistene i den såkalte nordiske motstandsbevegelsen som vinner terreng. De står for en antisemittisk og autoritær politikk, ønsker seg en nazistisk stat i Norden og vil forby homofili, som de regner som en sykdom. Medlemmer av gruppa står bak overfall, mord og har angrepet asylmottak med brannbomber. I fjor kalte Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson dem for terrorister.
De som ser Utøya-filmen, vil neppe snakke om å «dra 22. juli-kortet»
Også i Norge advarer PST om at høyreekstremismen er på fremmarsj. Selv om PST mener det er «lite sannsynlig» at personer fra miljøene vil begå terrorhandlinger, er det en skremmende påminnelse om at Utøya-terroristens tankegods har slått rot i samfunnets ytterkanter.
Men hatet lever også videre i løst sammensatte grupper på nettet.
Fredag skrev Aftenposten om truslene og hatet de som overlevde terrorangrepet på Utøya blir utsatt for. «Synd Breivik ikke tok livet ditt. Ellers gjorde han en helt grei jobb», skriver én. «Slike udyr fortjener en kule i pannebrasken», skriver en annen, med henvisning til AUF-leder Mani Husseini. Det er så avskyelig at magen vrenger seg.
LES KOMMENTAREN: Vi kvier oss for å si det rett ut: En høyreekstremist drepte 77 mennesker
I mars i år økte truslene markant, forteller Kripos til Aftenposten. Kripos’ nettpatrulje knytter økningen til posten som ble lagt ut på daværende justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-side, der det sto at «Arbeiderpartiet mener at terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
Posten satte i gang et hendelsesforløp som endte med Listhaugs avgang. At Kripos hevder at den også forårsaket at truslene mot Utøya-ofrene tiltok i styrke, er dypt urovekkende, men det er også en påminnelse om at vi ikke kan ta for lett på hatet som bobler opp fra nettets mørkere avkroker.
Iblant virker det som vi ser på nettet som en litt uvirkelig arena, der oppfordringer til vold ikke er like alvorlige som i den analoge verden. Men ord har både mening og konsekvenser, selv om de blir framsatt i den digitale sfæren.
I slutten av april kjørte 25-åringen Alek Minnasian en bil inn i en folkemengde i Toronto. Flere ble drept.
Minassian var en del av incel-miljøet, en nettbasert gruppe unge menn som hevder at de lever i «ufrivillig sølibat» fordi ingen kvinner vil ligge med dem. Nettsamfunnene deres flommer over av kvinnehat i sin aller mest motbydelige og groteske form. De skriver at kvinner «er mer lavtstående enn insekter», og hyller æresdrap i patriarkalske samfunn som eksempler til etterfølgelse.
ADRESSEAVISEN MENER: Utøya-filmen er laget av rett mann til rett tid
Slik voldsforherligende retorikk avler militant vold. I sin siste Facebook-post omtalte Minassian seg som «menig», og skrev at «Incel-opprøret begynner nå! Hill den Ypperste Gentleman Elliot Rodger!» Massemorderen Elliot Rodger, som drepte seks og såret fjorten ved Santa Barbara-universitetet i California i 2014, var også en del av incel-bevegelsen. Også han ville straffe kvinner som hadde avvist ham. De mest ekstreme i bevegelsen referer til ham som «Herre» og til Minassian som en «helgen». Slik skapes et ideologisk grunnlag for vold.
Det finnes ikke noe incel-miljø å snakke om i Norge. Men tonen og retorikken i de mest hatefulle islamofobe miljøene i Norge er ubehagelig lik. «Gale hunder, det er det de er, og da må de behandles deretter», skriver et medlem av en slik gruppe på Facebook, og sikter til norske muslimer. «Skal man bekjempe Satans ideologi, islam, må vi nordmenn lære oss å tenke som disse udyrene, det eneste de forstår er at volden de utøver blir gjengjeldt dobbelt, gang etter gang etter gang», skriver en annen.
Å tro at det ikke ligger et voldspotensial i et slikt språk, er i beste fall naivt. Allerede kommer det til uttrykk i truslene mot de overlevende. Vi skylder dem som ble ofre for terroren på Utøya å være årvåkne, å gjøre vårt for at hatet ikke slår om i vold på nytt. Det minste vi kan gjøre er ikke å puste til glørne.
Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter