Trump og Putin har snakket sammen i Helsingfors. Det var en urovekkende forestilling.

Møtet mellom USAs president Donald Trump og Vladimir Putin i Helsingfors så ut til å ende med et knippe hensiktserklæringer, blant annet om å samarbeide om å finne en løsning på konflikten i Syria. Mangelen på konkrete resultater var i tråd med signalene fra amerikansk side, der blant annet USAs ambassadør til Russland, John Huntsman, advarte mot å forvente resultater utover at de to statslederne møttes.

Så ble det mer urovekkende.

Møtet fant sted bare få dager etter at Robert Mueller, som etterforsker den russiske innblandingen i presidentvalget i 2016, tiltalte 12 russiske agenter for å ha hacket det demokratiske partiets dataservere.

Amerikanere som forventet at Trump ville konfrontere Putin med innblandingen i valget, er i harnisk, og med god grunn. På spørsmål fra nyhetsbyrået AP om han trodde på den amerikanske etterretningstjenestens konklusjon om at Russland blandet seg inn i valget i 2016, sa Trump at han ikke hadde noen grunn til å tro at det skulle stemme og at Putin hadde benektet det «veldig sterkt».

At en president framstår som mer villig til å tro på en autoritær statsleder enn sin egen etterretningstjeneste, er både skremmende og bisarrt. Den tidligere CIA-direktøren John Brennan skrev på Twitter at det var «forrædersk», men det store spørsmålet er hvordan republikanerne vil håndtere Trumps uttalelser. Når denne artikkelen ble skrevet, hadde fire republikanere uttalt seg skarpt kritisk, men det er på langt nær nok til å gjøre en forskjell.

LES KOMMENTAREN: En pinlig svak avtale

Seansen må ha vært ubehagelig for europeiske statsledere også. Møtet i Helsingfors fant sted etter Trumps rundtur i Europa. Den avsluttet Trump med å si at EU er blant USAs fiender, økonomisk sett, en klar henvisning til den pågående handelskonflikten mellom USA og EU.

Det kom på toppen av et opphetet Nato-toppmøte, der Trump ga de europeiske medlemslandene huden full for å ikke bruke nok penger på forsvar. Det er i og for seg en vanlig øvelse for amerikanske presidenter: Obama kritiserte også Nato-landene for manglende pengebruk. Samtidig er forholdet mellom Trump og resten av Nato såpass anspent etter at USA trakk seg fra Iran-avtalen – i tillegg til handelskonflikten med EU – at oppstrammere av den typen forsurer stemningen ytterligere.

Fra et norsk, og europeisk, perspektiv er problemet først og fremst signalet slike meldinger sender til USAs allierte. De må tåle å bli kalt «fiender», på lik linje med Russland og Kina. Putin, derimot, får slippe unna uten at Trump løfter så mye som en pekefinger.

Samholdet internt i Nato kan bli svekket hvis medlemslandene over tid opplever at den amerikanske presidenten går langt i å være enig med Putin, mens de først og fremst får kjeft.

LES LEDEREN: Kjærkomment opphør av lakseforbud til Kina

Det er ikke akkurat slik man pleier sine allianser. Likevel ser det ut til at USAs rolle i Nato enn så lenge står fast.

Selv om Putin og Trump tilsynelatende har et urovekkende kameratslig forhold, vokser USAs militære tilstedeværelse i Europa. Øvelsen Trident Juncture, som blant annet vil finne sted i Trøndelag, den største øvelsen i Norge siden den kalde krigen. Amerikanske soldater deltok i en militærøvelse i Estland, etter at russiske styrker gjennomførte øvelser ubehagelig tett på den estiske grensen.

Den amerikanske Kongressen er også betydelig hardere i klypa overfor Russland enn Trumps retorikk kan gi inntrykk av. Tidligere i år gikk et flertall inn for nye sanksjoner mot navngitte russere. De ble innført – om enn i en oppmyket form – av Trumps administrasjon i mars. Etter giftangrepene i Salisbury i mars støttet USA britenes påstand om at russerne mest sannsynlig var ansvarlige. Under pressekonferansen sa Putin at Trump står fast ved at annekteringen av Krim var ulovlig.

Det er da noe. Men det ville vært mer beroligende hvis Trump hadde vært villig til å si det selv. I stedet avsluttet han med å kalle FBI en «skam», og gjentok at Muellers etterforskning er en heksejakt. «Amerika først» måtte etter alt å dømme vike for et prinsipp Trump setter høyere: Trump først. Det kan Putin gni seg i hendene over.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter