Ungdommen flytter til byen. De gamle blir igjen på bygda. Sentraliseringen kommer til å fortsette. Har noen en plan som kan snu utviklingen?
Statistisk sentralbyrå (SSB) la forrige uke frem nye tall som beregner befolkningsutviklingen i Norge de neste 22 årene. Det ser ut som det ikke kommer til å bli så gøy på landet om noen år. For småkommunene i distriktene er det lite hyggelig lesning. Ved å fremskrive utviklingen fra 2018 til 2040 mener SSB å kunne si kloke ting om hvor vi kommer til å bo, hvor mange vi blir og hvor gamle vi kommer til å bli. Hovedkonklusjonen er klar: De gamle blir i distriktene der de stadig blir eldre, mens de unge flytter til sentrale strøk.
I SSBs glasskule finner analytikerne et Norge i 2040 der folk i distriktet blir langt eldre enn i dag og det kommer til å bo flere eldre innvandrere i Norge. Alt dette vil skape en utvikling der befolkningsveksten i byene øker, bybefolkningen blir yngre mens mange distriktskommuner vil oppleve en nedgang i folketallet og en stadig eldre befolkning. Spørsmålet er om vi er innrettet og forberedt på en slik utvikling?
Tror bygda kan ta innpå Trondheim
Enkelt sagt så vil mange norske distriktskommuner bli befolket av pensjonister og noen hyttefolk i helgene, dersom SSB får rett. I enkelte kommuner blir den største gruppen av innbyggere over 70 år. Da kan det bli krevende å skape gode kommunale tjenester i en kommune der få er i arbeid, og mange skal ha omsorg og hjelp.
De store byene og randkommunene rundt har allerede i dag store utfordringer med å løse trafikkutfordringene, finne nok områder der nye folk skal bo, bygge nok skoler, barnehager, sykehjem og sikre dyrket mark fra nedbygging. Det er ingen grunn til å tro at disse utfordringene skal avta med det første. Riktignok viser prognosene at befolkningsveksten ikke blir like høy som man tidligere har trodd, men flyttingen fra bygda til byen kommer til å fortsette. Siden unge mennesker i fruktbar alder flytter til mer sentrale strøk, vil også barna i stadig større grad bli født i sentrale områder. Det forsterker sentraliseringen i enda større grad.
Rundt 2040 blir vi seks millioner nordmenn. Norske kvinner føder færre barn enn noen gang tidligere, innvandringen til Norge vil gå noe ned, men vi kommer til å leve vesentlig lenger enn før og vi kommer til å flytte fra distriktene og inn til byene i økende grad.
200 000 innbyggere i Trondheim innen 2020
Kanskje en slik utvikling kan bremses opp med tiltak som gjør det mer attraktivt å bli boende i småkommunene, men det skjer ikke av seg selv. Tallene fra SSB burde få rådmenn, kommuneingeniører og lokale politikere til å lage gode planer for å holde på sine innbyggere og gjøre det de kan for å forhindre at unge voksne stikker til byen. Men det er kanskje allerede for sent å gjøre noe som forandrer de store strømningene og som vil endre på det store bildet.
Det er kanskje ikke så hyggelig å snakke om, og mange godt voksne mennesker liker dårlig når vi skriver om eldrebølgen som snart er over oss. Det er ikke vanskelig å se for seg at de eldste av oss ikke liker tanken på å bli fremstilt som et problem eller en utfordring i kommunale budsjetter i årene som kommer.
Sjekk livskraften i din kommune her
Men det er likevel krevende å se bort fra at vi samlet sett blir stadig eldre i dette landet. Det er ingen hemmelighet at mange over 70 år jobber mindre og krever mer hjelp og støtte fra kommunene de bor i. Tallene er vanskelig å se bort fra: I 2018 var 12 prosent av befolkningen 70 år og eldre. I 2060 vil 21 prosent av oss være i den aldersgruppen. Over 1,3 millioner nordmenn vil være 70 år eller mer i 2060, sier tallene fra Statistisk sentralbyrå.
Gjennom alle tider har det alltid vært flere barn og unge enn eldre i befolkningen. I løpet av de neste tiårene vil dette forandres. Selv om antallet barn og unge vil øke, så vil antallet eldre øke mye kraftigere. Mange av disse skal ha sykehjemsplasser og annen hjelp fra kommunen. Dersom det nesten ikke finnes folk i yrkesaktiv alder igjen for å drive slike tjenester, kan det bli tøffe tider i Distrikts-Norge om noen tiår.
Skal folk bo i distriktene må de også ha et sted å jobbe. Vi skal forhåpentligvis produsere mat i dette landet også i fremtiden. Da trenger vi bønder og folk som bor der asfalten slutter. Vi trenger butikker, skoler, sykehjemsplasser og tannleger, kanskje ikke i hver ei bygd men i et kommunesenter i akseptabel avstand. Og vi trenger et privat næringsliv som vil utvikle seg og satse også utenfor byene. Det er umulig å se for seg at en slik utvikling ikke skal ha konsekvenser, både for kommunegrensene, lokaldemokratiet og kommunale tilbud. Færre folk i utkantene vil skape nye kommunereformer og ny debatt. Når det ikke lenger bor nok folk i kommunen til å velge mange nok inn i kommunestyret, sier det vel seg selv at sammenslåing med noen nabokommuner må til.
HER KAN DU SE BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I DIN KOMMUNE FREM TIL 2040 - EKSTERN LENKE
LES RAPPORTEN «BEFOLKNINGSFREMSKRIVINGENE 2018» HER- EKSTERN LENKE
Gode fritidstilbud, scooterløyper og gode fiskevann er flott, men neppe nok til å forandre fremtidsbildet. På Stortinget sitter det mennesker med verktøy for å styre. Sentralisering og fraflytting kan bremses med gode og riktige tiltak. I kommunene finnes det næringssjefer og strateger som må tenke langsiktig og ambisiøst for å skape ny vekst og arbeidsplasser.
Alt håp er ikke ute for småkommunene i distriktene, selv om det blir krevende tider fremover.