Trondheim er i ferd med å bli en by i hvitt, grått og svart. Men nå skal en ny fargeveileder hjelpe oss mot kromofobien.

Arkitektpsykologene har advart oss lenge: Golde, fargeløse bylandskap påvirker oss negativt. Farger derimot, signaliserer frodighet og kan gi mindre stress. Men moten med grått, hvitt og svart på boliger og nybygg er likevel markant og har pågått noen år. Hvis naboen maler huset til våren, kan du være temmelig sikker på at det ikke er staverngult eller olivengrønt vedkommende har valgt. Grått eller hvitt derimot.

FIKK DU MED DEG DENNE? Bergen kan kunsten

For brorparten av malingen som malingsprodusenten Jotun selger, er nyanser fra hvitt til svart. For tjue, tretti år siden kunne et flyfoto av en bydel i Trondheim gi inntrykk av at her har Vårherre mistet alle legoklossene sine. Nå virker det som om han har mistet ei bøtte med isbiter. Selv om mange villaer og hus i Trondheim hører hjemme i epoker der husene ble malt i datidens motefarge hvitt eller grått, har fraværet av farger blitt temmelig dominerende både i eldre og nyere boligstrøk. I dag utgjør dessuten blokkleiligheter nesten en fjerdedel av norske boliger, og det er nok få nye prosjekter som kan skryte av bevisst fargebruk.

For noen år siden bodde jeg på Kulsås i Trondheim, et nyere boligområde i utkanten av byen. Både mitt eget rekkehus og de fleste nabohusene var hvite eller grå. Ett rekkehus var riktignok okergult, men ble malt stålgrått da vi flyttet. Ikke akkurat et hjertevarmt fargekart på et sted hvor snøen blir liggende i månedsvis. Vi flyttet inn i en nybygd tomannsbolig på Byåsen hvor vi valgte engelsk karamell, den med lakris og mint. Altså svart med hvite karmer.

I Bergen er åtte av ti hus nå malt grå eller hvite, og kritikerne mener det ser ut som byen er rammet av en sykdom. Den skotske kunstneren David Batchelor skriver om angsten for farger, kromofobi, i bøkene «The Luminous and the Grey» og «Chromophobia». Grått er en farge som assosieres med utslettelse av liv, og det motsatte av oppstemthet.

Men folk er ikke syke eller livstrøtte, de velger bare det de synes er finest. Det er det slett ikke noe galt i det, men totalinntrykket kan fort bli ensformig, og byen mister identitet.

Mette L'Orange, professor i form, farge og rom ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), mener fargetrenden dypest sett handler om følelser. Utbyggerne vil gjøre byggene så tradisjonelle og salgbare som mulig, og hvitt og grått er nøytrale farger som ikke vekker følelser og dermed ingen synsing eller protester. Farger derimot, vekker følelser, og det krever både mot, kunnskap og tid hos arkitekter og boligeiere dersom de går for farger. Farger blir dessuten sett på som noe folkelig. Noe som artige damer driver med. Grått, hvitt og sort betraktes som mer intellektuelle fargevalg.

Mange forbinder funksjonalismen (ca. 1920–1940) kun med hvitt, men funkishusene kunne gjerne ha frekke fargekombinasjoner. Både kobberfarger, såkalt korsmoblått og grønt ble brukt. De funkis-inspirerte privatboligene som er bygd de siste ti årene, er gjerne blendahvite eller beisbrune brunoster.

Håpet er som kjent lysegrønt, og mote går i sirkler. Pudderrosa og aprilgrønt er allerede på vei tilbake til stuer og soverom, og det er grunn til å tro at også utvendige fasader får mer farger. Likevel er det gledelig og ikke minst viktig at Trondheim nå får sin egen fargeveileder. Over 90 prosent av bygningene i Trondheim faller utenfor Kulturminneloven (som regulerer fargebruk), og fakultet for arkitektur og design ved NTNU har lenge sett nødvendigheten av en veileder som kan hjelpe huseiere, arkitekter og eiendomsutviklere med å utvide horisonten. Forgråningen handler ikke bare om smak, men også om kunnskapsmangel og økonomi. Få fargevalg blir billigere fordi man kan masseprodusere.

Selv om grått er på moten, tror jeg det er noe tull at ingen vil ha farger. Men det er vanskeligere å treffe blink med gult og blått enn med hvitt. En feil gulnyanse kan føre til at villaen blir seende ut som en storvokst kantarell på ville veier. Ikke minst kan feilskjæret få naboen til å se rødt. I slike tilfeller må alle vise storsinn. Ellers ender vi alle opp i frysebokser.

Friske fraspark: På Utleir i Trondheim fikk boligene i prosjektet «Akka Bakka» friske fasadefarger. Arkitektkontoret Pir II har tegnet boligene. Foto: Richard Sagen
Byens palett: I april lanserer Trondheim kommune en egen palett med fasadefargekoder som hele byens befolkning kan bruke. Den nye fargeveilederen tar utgangspunkt i byens historiske farger som gult, rødt og grønt. Universitetslektor Kine Angelo ved institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU har laget veilederen i samarbeid med kommunen. Her er fargeforskeren avbildet i fjor, i Koefodgeilan med høyblokkene i Ila i bakgrunnen, i forbindelse med fargekartlegging. Foto: Morten Antonsen