Maten i Norge er nest dyrest i Europa. Nå brygger politikerne på en kraftig medisin. Det spørs om den hjelper.
«Førti kroner? For en pakke knekkebrød?» Kjenner du deg igjen? Det er ikke rart. I Europa er det bare Sveits, gjøkurets hjemland, som har dyrere mat enn oss. Det er ikke uten grunn at Thorleifs Bussreiser kan sende Gla'bussen i skytteltrafikk til Coop Storlien.
Noe av grunnen til at mat koster i Norge, er at tre store kjeder dominerer markedet. Den største er Norgesgruppen (som blant annet eier Kiwi og Meny), deretter følger Coop, med Rema på tredjeplass. Konkurransen mellom dem handler ofte om å få gode priser hos mektige leverandører som Orkla, Tine og Nortura. I den striden er det størrelsen som avgjør. Jo mer en kjede kjøper, jo lavere blir prisen.
LES SAKEN: Slik skal du få bedre utvalg og lavere priser i matbutikken
Det merkes på pengesekken til mindre kjeder som Rema. I 2016 sa Ole Robert Reitan at Rema taper en milliard i året, fordi Norgesgruppen og Coop får bedre priser hos leverandørene. Nå skal tallet nærme seg 1,6 milliarder. Selv om Rema kan dekke inn noe av forskjellen med lave lønnskostnader og billig frakt, begynner løkka å stramme seg til. I fjor falt overskuddet, dels fordi Reitan måtte kutte prisene for å holde tritt med Kiwi.
Situasjonen gjør det nesten umulig å stable et konkurransedyktig alternativ til de tre mastodontene på beina.
For noen år siden spådde mange at de etablerte kjedene ville få konkurranse fra nettbutikker. Den spådommen kunne like gjerne vært gjort i kaffegrut. I dag har vi ikke mer enn én nettbutikk, Kolonial.no. Den har holdt hodet over vannet ved å hekte seg på Remas avtaler med leverandørene. Andre kan i prinsippet gjøre det samme, men når de store kjedene har makt til å bestemme hvilke nettbutikker som får komme inn i markedet, skaper det ikke akkurat sunn konkurranse. Som Høyres Peter C. Frølich sier: Pasienten er veldig syk.
LES KOMMENTAREN: Blir det storstreik i år? Her er seks ting du må vite om lønnsoppgjøret
For å få den syke på beina, forbereder Høyre en formidabel hestekur. De åpner for å pålegge leverandørene å ta samme pris for samme vare, uansett hvem som kjøper dem. Ap vurderer visstnok et lignende forslag.
Frølich sier at tiltaket vil føre til en «eksplosjon» av nyetableringer, spesielt innen netthandel. Det låter som et luftslott. En av de viktigste grunnene til at netthandel ikke har tatt av, er at det er dyrt å få fraktet varer til alle deler av Norge. Hvis nettbutikkene får kjøpe inn varer til samme pris som kjedene, kan det gjøre det lettere å etablere seg i de store byene, der avstandene er korte. Resten av landet kan skyte en hvit pinn etter å få yoghurt og kjøttdeig levert på døra.
At tvangstiltak har kommet på bordet, viser at verktøykassa nesten er tom. På bunnen ligger et heftig inngrep i konkurransen mellom leverandørene. Det vil kreve et byråkrati som holder Tine og Nortura i ørene. Flere økonomer mener prisen vil gå opp, slik at maten blir dyrere, ikke billigere. Det kan unngås hvis kjedene starter en priskrig. I en slik krig har Reitan-familien en fordel, siden Rema allerede har kommet langt i å kutte frakt- og lønnskostnader. Likevel er det usikkert om det vil skje.
Hei, Kina. Her snakker vi norsk
Andre mener det er importvernet som presser prisene opp. Magnus Gabrielsen, direktør i Konkurransetilsynet, mener at tollen på importerte varer bør kuttes, fordi dagens tollsatser skjermer Orkla, Nortura og Tine fra utenlandsk konkurranse. Det er en løsning ingen politiker vil ta i med ildtang. Lavere toll vil få dramatiske konsekvenser for norsk landbruk, som plutselig ville få konkurranse fra Danmark, Tyskland og Frankrike. Selv ikke Sylvi Listhaug, som ikke pleier å sky kontroverser, turte å røre ved importvernet da hun var landbruksminister.
Damned if you do, damned if you don’t, sier de i den engelskspråklige delen av verden. Når det kommer til matprisene, er det treffende. Enden på visa er at enten forbrukerne eller landbruket må få svi, hvis vi skal få billigere melk og kjøtt i butikken. Antakelig kommer maten til å koste skjorta i 2028 også.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter