Det er mer ved marinesoldatene på Værnes enn bjeffende generaler og dårlige ski. Også i Trøndelag merkes det at USA og Nato vil avskrekke Russland.
Enhver Birken-entusiast vet det allerede: God gli er ikke billig. Mandag denne uka skrev Klassekampen at USA har brukt 100 millioner norske kroner på nye ski til marinesoldatene på Værnes. Grunnen er enkel: De gamle skiene tålte ikke kulda. Bindingene løsnet og sømmene raknet. Du kan jo prøve å forestille deg noe mindre truende enn en marinesoldat som stavrer over vidda med ødelagte ski under armen.
Ski er uskyldig nok, men i desember sa generalen Robert Neller «jeg håper jeg tar feil, men en krig er på vei» under et besøk på Værnes. I Adresseavisen uttrykte Lars Haltbrekken (SV) bekymring over generalens dårlig skjulte hint om at marinesoldatene kunne inngå i en krig med Russland. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svarte at det er viktig at allierte soldater kan trene i norske forhold. Slik endte saken, som så mange andre saker om Norges forsvarssamarbeid.
LES KOMMENTAREN: «Pesco» er den viktigste forkortelsen du aldri har hørt om
Nye ski og bjeffende generaler er sin sak, men under overflaten skjuler det seg en større historie. Den handler om dyptgripende endringer i sikkerhetspolitikken i USA, Nato og EU etter den russiske invasjonen av Krim. Norge spiller også en rolle i den historien.
General Nellers krigerske tone henger sammen med at USA og Nato har endret linje i Europa. Der det før dreide seg om «beroligelse», er det nå «avskrekking» som gjelder. Linjeskiftet har ikke vært billig. For noen år siden viste interne Nato-analyser at forsvarsevnen i Europa var i en miserabel forfatning. Styrkene kunne ikke flytte seg raskt nok. Det ble ikke bedre av at Nato trengte mellom seks og sju nye brigader for å «unngå å tape» dersom Russland bestemte seg for å invadere et europeisk land, ifølge en analyse fra RAND Corporation. Det er ikke akkurat avskrekkende.
Ingen vil danse etter Trumps pipe
Svaret fra Nato og USA har vært en markant økning i antallet soldater på bakken i Europa. Gamle bruer som vil knekke under vekten av tanks skal bygges om. Etter at russerne raslet med sabelen på grensen til Estland, Latvia og Litauen i 2014, har Nato bygget opp et såkalt «snubletrådforsvar» i de baltiske landene. Det består blant annet av norske soldater. At Nato mener at de baltiske landene er de mest utsatte i Europa, er tydelig.
Nato hevder at «alle medlemsland er like viktige». Det stemmer nok på et høytsvevende prinsippnivå, men det betyr heldigvis ikke at alliansen holder seg for god til å prioritere. Den som frykter at Natos fokus på de baltiske landene vil gå på bekostning av Norge og nordområdene, tar sannsynligvis feil. En talsperson for Nato bedyrer at nordområdene er like viktige som før. At en av de største Nato-øvelsene, Trident Juncture 18, skal avholdes i Midt-Norge, gir forsikringene en viss troverdighet.
Samtidig er det grunn til å være forberedt på at Nato vil kreve mer av medlemslandene. Siden 2006 har det formelt vært enighet i Nato om at medlemslandene skal bruke to prosent av BNP på forsvar. Flere land, blant annet Estland, Hellas og Polen er med i to prosent-klubben. Norge, derimot, har omkring 20 milliarder igjen før målet er nådd. Snart kan det synes i statsbudsjettet at avskrekking ikke er gratis.
LES LEDEREN: Frykten for å tråkke Putin på tærne kan ikke styre norsk sikkerhetspolitikk
Ifølge Forsvarsdepartementet støtter Norge arbeidet med å gjøre det enklere å flytte soldater og forsvarsmateriell, slik at Natos «spydspisstropp» kan forflytte seg kjapt over landegrensene. Det innebærer først og fremst at byråkratiske sperringer blir borte, men kan også bety at havner, veier og baner må forbedres.
Uansett hva man mener om Norges forhold til Nato og USA, er én ting klar: Endringene i alliansen er store nok til at de kan merkes i Trøndelag. At debatten her hjemme kretser rundt hvorvidt russerne rynker på nesen over amerikanske soldater på norsk jord, virker mest av alt navlebeskuende. Realiteten er at vi er med i en allianse som har som mål å avskrekke russerne fra å angripe mål i Europa. Det må vi ta konsekvensene av, helst med åpne øyne.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter